De gamle fikk danse til Underworld på Pstereo, nå var det vår tur. Alle generasjoner har sin DJ, visstnok. David Guetta er 90-tallsbarnas. En må ha bodd under en stein eller bare ikke rørt en radio de siste 20 årene for å ikke ha hørt en Guetta-sang. Han har, som mange før han, lydsatt en generasjon med danseglade mennesker.

Jeg skrev i min anmeldelse av Matoma at det er vanskelig å skulle anmelde en DJ. Her vil jeg presisere at det kommer an på DJen. For Guetta klarte å få selv denne anmelderen til å danse så mye at telefonen trodde jeg var på trening. Det kan jeg bekrefte aldri skjer. Det er noe med den kunnskapen han sitter med, om hvilke låter og melodier som fint flettes inn i hverandre. Få klarer vel skape tilnærmet ren eufori bare ved hjelp av musikk. Guetta kan - med god hjelp av lasershow og pyro. Mye pyro.

«This is for the real party people!» annonserer Guetta, og beordrer alle ned i knestående. Han selv klatrer opp på miksepulten, og setter seg på huk. Avventer. Så smeller det, med både fyrverkeri og en heftig bassdrop. Alle hopper. Anmelder later som hun også er en del av «real party people», og hopper med.

Etter en drøy halvtime virker det nesten som lufta er gått litt ut av ballongen, slik som ofte kan skje når en bruker opp alle kreftene på en gang. Mesterlig nok klarer han å ro publikum tilbake, og moshpiten samles igjen når han gjøre en ganske så saftig mash-up av Eurytmics «Sweet Dreams» og sin egen klubbfavoritt «Sexy Bitch». Det skal bli mye 90-talls hits utover kvelden, og det er imponerende hvordan han blant annet klarer å få «L'amour Toujours» til å passe med Tix-skrevne «Sweet but Psycho».

Akkurat som Zara Larsson, hedret også David Guetta sin avdøde kollega Avicii. Alle scenelysene slukkes, og han ber pent om at alle tar opp telefonene sine. Når «Heaven» da høres over anlegget, er det gåsehudfaktor til tusen. Gressletta som for et par sekunder scenen var totalt mørklagt, er nå lyst opp av 14 000 mobiltelefoner. Strobelysene kommer på, og regner nedover som glitter. Om det finnes en himmel, er jeg sikker på at Avicii fulgte med.

Guetta beviste i kveld at det å ha tydelige headliner er vinn-eller-forsvinn for byfestivaler. Der Pstereo hadde jevnt over god line-up men ingen tydelige headlinere, har Festningen virkelig skutt gullfuglen ved å booke tre såpass solide entertainere som Karpe, Zara Larsson og nå også Guetta. Det kan umulig ha vært billig å bringe en smak av Ibiza-nattklubbene til Trondheim, men jeg er evig takknemmelig for muligheten. Dette var, i Guettas egne ord, «f... magic!»