I 2013 var det spesielt èn låt som preget både hitlistene og radiobølgene omkring i Scandinavia. Spesielt i Norge ble denne låta spilt flere ganger daglig, og sikret da 16 år gamle Zara Larsson opptreden på selveste Nobelskonserten. Nå er Zara blitt voksen, og 22-åringen har opparbeidet seg en ganske solid katalog av solid, røff og fengende pop.

Noen minutter på overtid entrer hun scenen med dansere, korister og band. Også Larsson avslutter en lang sommerturne her, slik som Karpe gjorde kvelden før. Hun starter rett på  «Symphony», samarbeiet hun hadde med britiske Clean Bandit. Det er tydelig at dette er en etterlengtet artist, for publikum synger med fra første strofe. Dette er også hennes første konsert i Trondheim, så den trønderske fansen har virkelig gått inn for å gjøre dette til en minneverdig konsert også for hovedpersonen. Allerede her får vi servert konsertens første runde med fyrverkeri. Eksplosivt skal vise seg å følge konserten gjennom den drøye timen den varer.

For det finnes vel knapt et bedre adjektiv å beskrive Zara Larsson på. Alle dansebevegelsene hennes oser av karisma, og det er ikke mye sjenanse å spore i bevegelsene hun serverer på scenen. Den som sa popstjerner ikke kan danse og synge samtidig, burde stikke på konsert med denne jenta. Hun synger med en såpass kraft at det er til å bli slått i bakken av. Lyden er dessverre ganske så dårlig akkurat på denne konserten, og vokalen blir til tider til grøt. Dette er ikke Larssons feil, og hun gjør en mer enn god nok jobb med vokalen.

Kvinnen som har fått ros og blitt sammenlignet med blant annet store stjerner som Rihanna, leker seg faktisk gjennom flere av låtene. Det virker så enkelt, og hun synger skalaer og drar ut notene som om dette var starten på en lang turne og ikke slutten. Det kommer også tidvis overraskende på publikum som synger med av full hals, til alle sangene hun gjør. De kan ikke hamle opp med vokalen til Larsson, men hun takker ydmykt for forsøket.

FYR OG FLAMME: Zara Larsson fylte scenen både med dansing og sin scenetilværelse lørdag kveld. Foto: Kristin Slotterøy

Sannelig får vi ikke en liten cover også. «Carry You Home» glir over i den karakteristiske gitaren til Avicii sin «Wake me Up».  «Jeg vet dere kan denne også,» roper Larsson fra scenen. Hun trenger ikke be to ganger, publikum overdøver både Larsson og bandet. Forutenom dette, går det slag i slag. Larsson har lite tid til publikumsfrieri, hun skal sørge for å underholde.

Underholde er nettopp det hun gjør. Om Karpe er det beste vi får av Norsk sceneproduksjon, kan ikke Larsson være langt unna en fullkommen entertainer. Glem Rihanna, Larsson er sin egen kvinne og leverer varene så det holder. På slutten av settet, sitter hun midt på scenen og nærmest hvisker noe om  «den første sangen hun noengang ga ut». Publikum holder pusten...

... Og så rekker hun såvidt synge den første setningen av  «Uncover», før sangen bæres av publikum. Her får en også virkelig høre kraften i Larssons stemme. Ja, hun er blitt prinsessen av dansegulv-hits, men hun er først og fremst en framragende vokalist. Jeg kan ikke stresse det nok, for det er sjeldent en får et slikt kaliber i festivalsammenheng.

Festningen skal ha mye skryt for å ha klart å booke en såpass solid arist. For Zara Larsson har gått fra å være en noe usikker preformer til å ha alt en moderne popstjerne skal ha, og mer til. Det at hun fremfører hele konserten i skyhøye hæler er beundringsverdig. Hva enn x-faktorene er, så besøkte den Festningen lørdag kveld.