Ole Henry Snildalsli opplevde komiker-suksess allerede som tenåring. På videregående var han spesielt populær på appen «Vine», som ble lagt ned i 2017. Men så gikk det noen år der det var relativt stille fra trondheimsgutten.

I mellomtiden jobbet han som håndlanger og gikk tre år på Drama og teater i Volda. Han søkte på jobb etter jobb innen kreative yrker da han kom tilbake til Trondheim i 2022, men slet med å få napp. Så meldte han seg på Folkets deltaker. Og vant.

Livet ble snudd opp ned nesten over natta.

Foto: Emelie Kjærnli

Ettertraktet

I desember 2023 er «Ole Henry» et kjent navn innen norsk humor. Ved å vinne Folkets deltaker fikk han være med på «Ikke lov å le på hytta» med noen av Norges fremste komikere.

Han har blitt booket til julebord og show nesten hver helg de siste månedene.

– Det har vært mye. Jeg har hatt hendene fulle siden det. Jeg føler nesten ikke jeg har nok tid til å lage nok humor, ler han.

Foto: Emelie Kjærnli

På sosiale medier

Trd.by møter han i lokalene til Eventselskapet i Midtbyen i Trondheim. Der jobber han som innholdsprodusent for Festningen-festivalen tre dager i uka.

– Det er mye kreativ frihet, som jeg setter stor pris på. Vi får stort sett gjøre det vi vil av ideene våre, sier han.

Ansiktet hans har vært på sosiale medier-kontoene til Festningen stort sett hver dag i 24 dager, som resultat av julekalenderen deres.

Men det er ikke det eneste stedet han har dukket opp.

Foto: Emelie Kjærnli

– Du har gått litt viralt på Tiktok, med en podkast-episode?

– Hehe … Ja.

Han kvier seg fortsatt litt for å fortelle historien som reddet synet hans.

Foto: Emelie Kjærnli

Tullet med vennene

Rett etter videregående, i 2017, var han på byen i Trondheim med noen kompiser. På slutten av kvelden fikk han et spontant innfall. En idé for å gi kompisene en siste latter før de sa «hade» for dagen.

– Jeg dro ned buksa og viste rumpa til dem. Det jeg ikke visste da, var at politiet sto rett i nærheten.

Foto: Emelie Kjærnli

Stuntet førte til at Ole Henry fikk beskjed om å holde seg unna Midtbyen i 24 timer.

– Da fikk jeg skikkelig panikk. Jeg begynte bare å løpe. Og så tenkte jeg sånn «hvor ender Midtbyen egentlig? Hvor langt må jeg løpe?». Men da jeg kom til Sirkus Shopping, så tenkte jeg at det var nok.

Hard beskjed

Panikken satt i flere dager etterpå. Han ventet og ventet på hva reaksjonen ville bli. Heldigvis slapp han unna bot.

Men stuntet fikk konsekvenser likevel. Ole Henry hadde nemlig søkt til førstegangstjenesten på rundt samme tid. I svaret fra Forsvaret sto det at han var uønsket i militæret.

– Det var pappa som fikk brevet først, så han lurte jo på hva militæret hadde svart, forteller Ole Henry.

Foto: Emelie Kjærnli

Den da 18 år gamle gutten syntes selvsagt ikke det var kjempestas å si til pappa at han var uønsket i militæret.

– Jeg tenkte jeg måtte finne på noe, da. En grunn til at jeg ikke kom inn. Så jeg bare svarte uten å tenke: «Nei, de vil ikke ha meg på grunn av synet».

Fikk diagnose

Med det satte han i gang et lite prosjekt i hjemmet. Foreldrene ble bekymret over at unggutten plutselig slet med øynene.

De bestilte en synsundersøkelse noen dager senere. Det skulle vise seg å redde synet hans.

Foto: Emelie Kjærnli

Optikeren fant nemlig ut at Ole Henry hadde keratoconus på begge øynene. Det er en alvorlig øyesykdom som gjør at synet gradvis blir verre og verre.

– Legene reagerte litt sånn «Oi. Du må dra og opereres med en gang». Jeg tror jeg bare hadde sånn 30 prosent syn på det ene øyet på det tidspunktet.

– Så i etterkant har jeg jo tenkt at hvis ikke jeg hadde vist rumpa til politiet, så hadde jeg kanskje vært blind nå, sier han og ler.

Humor fra livet

Det er historier som dette han tar med seg når han drar rundt på show i landet. Store og små absurde hendelser fra hverdagen.

I februar skal han ha show i Parkteatret i Oslo. Han understreker at det ikke er et soloshow, da, selv om det er ansiktet hans på plakaten.

– Jeg har masse morsomme folk som skal bli med. Det kommer til å bli utrolig artig, sier han.

Foto: Emelie Kjærnli

Glad i latter

Han har aldri tenkt over om han var «klassens klovn» på skolen, men tror nok mange venner fra Trondheim kunne ha beskrevet han sånn. Han var den urolige gutten i klasserommet. Den som fant på rampestreker og tullet i timene.

På julefeiringer som liten kunne han finne på å parodiere mammaen. På ungdomsskolen kledde han seg ut på alle temafester. Da det var oktoberfest på kvelden på videregående, kom han like gjerne i kostyme på skolen dagen etterpå også.

– Jeg har aldri brydd meg så mye om hva andre synes, tror jeg.

Foto: Emelie Kjærnli

Nervøs

Mest av alt har han alltid vært glad i få folk til å le. Gjerne ved å finne på absurde ting. Å gjøre eller si noe som folk ikke forventer.

Derfor kjente han på presset i «Ikke lov å le på hytta».

– Jeg var jo ganske ukjent, sammen med noen av de morsomste menneskene i landet. Så det var selvsagt litt skummelt. Jeg tenkte «hva om ingen ler?».

En referanse til et Instagram-innlegg av Sophie Elise henger over kontorpulten. Foto: Emelie Kjærnli

Ung på settet

Heldigvis gikk det bra. Folk lo. Og han klarte som regel å holde seg.

– Det som var fint med å være så ung og fersk, var at jeg ikke tok alle referansene til de andre. Så iblant lo jeg ikke, bare fordi jeg ikke visste hva de tullet med, sier han.

I etterkant har komiker-karrieren skutt fart for 25-åringen fra Trondheim.

Foto: Emelie Kjærnli

Flytter

Forespørslene har rent inn siden deltakelsen i programmet. Ofte har han blitt nødt til å takke nei til komiker-oppdrag. Tiden strekker rett og slett ikke til.

Men fra våren blir det fullt fokus. Da flytter han og kjæresten fra Trondheim til Oslo.

– Det er et helt annet humor-miljø i Oslo. Mange flere muligheter. De fleste tilbudene til komikere er der.

Men han er sikker på at han vil tilbake til Trondheim en dag.

– Jeg håper å være tilbake om to–tre år. Jeg har en drøm å starte en egen humorscene her, sånn som Nieu i Oslo. Det er så mange flinke komikere i Midt-Norge. Jeg håper vi kan beholde dem her.