Hvorfor melder man seg egentlig som frivillig på festival? Under årets Olavsfestdager er det over 400 frivillige som har meldt seg på for å jobbe under festivalen ved Nidelvas bredder.
Mange har allerede deltatt som frivillige et tiår, mens andre er det for første gang i år. Hva er det nå med Olavsfestdagene som gjør at trønderne ønsker å bidra så inderlig, eller i noen tilfeller regelmessig vender tilbake til festivalen?
LES OGSÅ FRA DAG 1: Festivalstart og glasserte epler
LES OGSÅ FRA DAG 2: Funk og sykkelhotell
I dag har jeg stilt andre frivillige på Olavsfestdagene nettopp dette spørsmålet.
- Jeg passer alltid på å være i byen under Olavsfestdagene, og dro på alle arrangementer i fjor. Så i år tenkte jeg; «hvorfor ikke være frivillig»? Så her er jeg, sier Britt Guin (56) som stråler fra øre til øre mens hun passer på sykkelhotellet til festivalen.
- Hva er det beste med å jobbe frivillig under Olavsfestdagene?
- At man er tilstede der det er liv. Det er fint å kunne bidra og gi noe til byen, og dugnad er en del av oppdragelsen jeg har fått! Det er herlig å være på fest.
Ungdommene Henrik (bildet) og Christoffer er frivilligveteraner og forteller at de jobber på Olavsfest fordi de ikke har noe bedre å gjøre...
- Altså når det er ferie er det jo absolutt ingen ting å gjøre. Derfor har vi mer lyst til å jobbe!
Når man prøver å grave mer i bevisstheten deres om hvorfor de har mer lyst til å jobbe enn å ligge hjemme på sofaen, svarer de bare «fordi, vel!». De hadde på en annen side et ganske klart svar på hva som var det beste med å være frivillig:
- Kakaoen på kontoret til Olavsfest!
De legger til en beskjeden setning: «og hyggelige folk, da».
At man får lov til å delta på festdagenes ulike arrangementer er det flere frivillige som nevner når jeg spør om hvorfor de jobber for festivalen. Dette er heller ikke et unntak for undertegnede, og i dag har jeg sneket meg inn på den populære ridderturneringa som arrangeres tre dager på rad under Olavsfest.
Her løper hoffnarrene etter kvinnfolkene mens ridderne galopperer med hestene for å kutte i stykker epler med sverd. Men for et fantastisk show! Man tas nesten tilbake til 1400-tallet, og ridderne konkurrer i forskjellige øvelser; de kaster spyd mens de rir, kutter grønnsaker med sverd og galopperer mot hverandre i ridderkamp med lanser. Riktig nok fungerer det hele på noe mer humant vis enn for fem hundre år siden. Ingen dør nå av en lanse gjennom strupen.
Hoffnarrene har rollen som en «comic relief» når det blir pinlig taushet mens hestene er vrange og kvier seg for å galoppere. En av hoffnarrene begynte til og med å kle av seg i turneringsrusen. Så glad kan man virkelig bli av ridderturnering.
Dagens highlight:
Å få et «ha det bra» kort fra to 13 år gamle frivillig-runnerene som har vært våre miljøassistenter de siste dagene. «Takk for fine dager med dere. Kansje vi sees neste år» var det skrevet på et kort med bilde av en hund med blomsterkrans. En minnepenn med humoristiske filmklipp var inkludert. Sjarmis!
Dagens kulturelle opplevelse:
Ridderturneringa hvor menn og kvinner spankulerer og galopperer stolt på sine hester og pryder seg i rustningene.
Dagens nedtur:
At temperaturen er så lav at man har mer lyst til å gå med boblejakke enn shorts.