I januar i år skrev Trd.by om trondheimsgjengen som skulle tilbringe en tredjedel av nettene i 2017 utendørs.

- Det er gøy med store ambisjoner og mål, sa Børge Sollie den gang, som til daglig er sykepleier på akuttmottaket og ambulansearbeider ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Nå er han straks i mål, og ønsker å dele bilder og sin erfaring med andre turlystne. Les om Sollies snart 100 netter ute i reisebrevet under!

Prosjekt 100 netter

«Prosjekt 100 netter» nærmer seg nå slutten, og så langt har jeg tilbrakt 92 netter ute i år. Kan ikke annet enn å si at dette året har vært et fantastisk eventyr med mange flotte inntrykk, men også et år hvor jeg har lært veldig mye om meg selv. Alle nettene er loggført i turboka som alltid ligger i sekken, og den er nå på 130 sider. Når jeg ser tilbake på året har jeg vært på tur med over 40 forskjellige personer, slått leir på 80 forskjellige steder, og tilbakelagt godt over 150 mil fra kyst til fjells, fra høyt til lavt og fra nord til sør i landet.

Når jeg ligger ute i naturen kommer opplevelsene og inntrykkene tett på, og de er mange. Kunne sikkert skrevet en hel bok, men blir nødt til å plukke ut noen få hendelser i denne artikkelen. Mye av det som driver meg på tur er opplevelsen av kreftene i naturen. Den friske lufta, lukten av høst, regnet på teltduken, vinden i tretoppene og varmen fra bålet er for meg en befriende følelse. Er jeg heldig kan solnedgangens vakre fargespill være det siste jeg ser før jeg snurper soveposen tett rundt ansiktet.

Det føles godt å gi slipp på hverdagslivets tidspress og plikter, bare «være». Bære en tung sekk, kjenne seg fysisk sliten i kroppen, føle seg sulten. Komme frem til et mål, sette opp teltet å lage seg et varmt måltid. Lite smaker bedre akkurat da! Det gir en mestringsfølelse, en god følelse i kroppen. Drar man på tur alene blir det en slags selvrealisering, men det sies at «en glede blir større om man deler den med andre».

Kjærlighet ved første bål

«Prosjekt 100 netter» handlet for meg om å leve litt i nuet, da jeg alltid har hatt en tendens til å leve i fortid eller fremtid. Altså at jeg har gledet meg til helgen som kommer, gledet meg til den friuka, eller mimret tilbake til den fine turen sist sommer. En slik hverdag betyr at man flyter gjennom et liv skapt av tilfeldigheter, mens man går glipp av dag etter dag, time etter time. Eller du kan være den som setter føringa - og med det være den som skriver det flotte eventyret som er livet ditt.

Dette var noe jeg bestemte meg for å gjøre noe med da jeg startet dette prosjektet, altså leve i nåtiden. Tre-delt turnusliv for meg betyr muligheter, hvor dagskift den ene dagen med påfølgende kveldsskift neste dag, betyr 24 timer til rådighet. Da har jeg i de aller fleste tilfeller hatt sekken ferdig pakket og kursen satt mot nye eventyr. Et av årets høydepunkter er nok at jeg har fått noen å dele disse gode opplevelsene med. Jeg har fått meg en kjæreste som deler min interesse for friluftsliv. Vi hadde vår første «date» på telttur, så det ble nok kjærlighet ved første bål. Etter dette har vi delt mange fantastiske turer og øyeblikk sammen, og er stadig vekk ute på nye eventyr.

Apropos eventyr så hadde vi et spennende øyeblikk i sommer da vi var på tur i Femundsmarka. Vi var på dag fire av turen og hadde satt opp teltet ca. midt på et avlangt vann. Når vi på kvelden så over morgendagens etappe på kartet, oppdaget vi at vi hadde gått på feil side av vannet. Dette innebar en sur omvei på åtte km neste dag. Det var da kjæresten kom på den fantastiske ideen om å bruke de oppblåsbare liggeunderlagene som flåte! Vi blåste dem opp, bretta de i to og surra sekk og utstyr fast på toppen. Deretter var det bare å legge de på vannet, svømme bak og dytte de improviserte flåtene over til den andre siden. Det funka som juling, og vi sparte åtte km gåing på tre minutter med svømming. Det må bemerkes at vannet bare var 30–40 meter bredt på dette stedet.

Både jeg og kjæresten får bemerkninger fra folk, ofte i tilbakemeldinger som; «dere er så flinke til å komme dere ut, det ser så koselig ut!», «skulle ønske vi kunne komme oss mer ut.» Hva gjør det så vanskelig? Kjæresten min har tre barn og en hund. Hun stikker ofte på tur med hele gjengen alene, og vet du hva, det blir knallbra hver gang.

LES OGSÅ. Har du fått med deg de nye fjellvettreglene?

«Børge på villspor»

Lars Monsen hadde et program på TV som het «Monsen på villspor». Kjæresten lagde et lignende opplegg til meg. Hun kjørte meg rett og slett inn i skogen med kart og kompasskurs klar. Her hadde hun lagt inn steder hvor jeg skulle lage camp langs ruta. Ved start fikk jeg med noen pakker som jeg skulle åpne på den angitte posten. I hver pakke kunne det befinne seg sjokolade, popkorn (lages på primus) eller et kort. Dette var sykt morsomt og spennende å være med på! I fire dager gikk jeg rundt i Skarvan- og Roltdalen Nasjonalpark, og det var en helt sykt bra opplevelse!

Jeg kommer spesielt på en lengre tur jeg og en god kamerat hadde i Børgefjell nasjonalpark i sommer. Vi hadde vært skikkelig uheldig med været denne turen, og tilbrakte mye tid i teltet. På dag fire under en forflytningsetappe opplevde vi derimot alt av uværs mor. Det regnet sideveis, og absolutt alt var vått. Kartet markerte en nødbu ikke langt fra dit vi skulle, så vi la kursen dit. I håp om vedovn i nødbua la vi på marsj over en stor og dyp elv, bare for å være helt sikre på at vi var så våte som det fysisk var mulig å bli(!)

Når vi omsider kom fram til «nødbua» ble vi oppmerksomme på haugen med steiner som lå malplassert foran oss, noe som lignet mer på menneskets første forsøk på å skaffe seg tak over hodet enn det gjorde en nødbu. Akkurat da var det ikke mye annet å gjøre enn å åpne en øl og le. Når vi en stund i etterkant lå i soveposen i teltet med primusen på full vreng og hørte på det som opplevdes som ti hageslanger med full åpning rettet på teltduken, ja da kunne jeg ikke annet enn å smile. For det er i akkurat slike øyeblikk jeg føler meg levende.

Jeg har vært på mange lange turer, men korte turer i nærmiljøet kan fint by på like mange fine opplevelser. For flott utsikt utover Trondheim så er Jervfjellet et sted jeg trives godt på. Ellers er jonsvannsmarka i seg selv et flott utgangspunkt for korte teltturer, da det er masse små trivelige vann med gangavstand på ca. 15–30 minutter fra vei. For helgeturer er området rundt Samsjøen og Sandfjellet et fint utgangspunkt, da det på begge steder går bilvei helt opp og langt inn i fjellet. Men det området jeg har vært mest dette året må bli Tydal, Skarvan og Roltdalen og Meråkerområdet. Her finnes noe for alle.

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook