– Pilene peker i riktig retning, men det går for treigt. Jeg skulle gjerne sett at tallene var bedre. Regjeringen har justert systemet for hvordan universitetene og høyskolene finansieres, slik at de nå belønnes hvis studentene fullfører grader, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Andelen bachelorgradsstudenter som fullførte på tre år, økte fra 48,6 prosent i 2018 til 49,8 prosent i fjor. Det betyr at om lag 550 flere studenter gjennomførte på normert tid sammenlignet med året før.
Regjeringen vil opprette 4000 nye studieplasser
For mastergradsstudentene økte andelen fra 54,2 prosent til 55,7 prosent. Det tilsvarer 170 flere studenter, ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning, som blir offentliggjort torsdag formiddag.
Store forskjeller
Det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Ved Universitetet i Oslo, Universitet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fullfører bare knapt 40 prosent en bachelor på normert tid.
BI avlyser høstens utvekslingsopphold til land utenfor Europa
Spesialiserte høyskoler som Norges idrettshøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo ligger langt høyere med henholdsvis 62 og 69 prosent på bachelor. Også institusjoner med tyngde på profesjonsutdanninger, altså utdanninger der du kvalifiserer for bestemte yrker, har høyere gjennomføringsgrad.
Rekordmange doktorgrader
– Dette kan henge sammen med at når du tar en profesjonsutdanning er det tydeligere hva utdanningen kan brukes til i arbeidslivet, og det er mer organisert opplegg under studiet, sier Asheim.
For tredje år på rad er Sintef på topp blant studentene
Regjeringen kommer med en stortingsmelding neste vår som tar for seg hvordan større deler av høyere utdanning kan bli tettere knyttet til arbeidslivet.
Tilstandsrapporten viser også at antallet avlagte doktorgrader fortsetter å stige. Med 1.583 avlagte doktorgrader i 2019 er det andre året på rad med rekordhøyt antall.
– Ingen hvilepute
Norsk Studentorganisasjon er positiv til utviklingen, men retter en advarende pekefinger:
– Vi er glade for å se at pilen peker i riktig retning, men det er viktig at det ikke blir en hvilepute. Vi trenger økt kunnskap knyttet til frafall, derfor mener vi at det må avsettes midler til forskning på frafall i høyere utdanning. Da kan vi sørge for treffsikre tiltak, og at pilen fortsetter å peke i riktig retning, sier leder Marte Øien.