Lørdag arrangerer Hands on History i samarbeid med Trondheim Vikinglag "eksperimentell arkeologi" under Forskningsdagene. Der skal en kunne få svar på spørsmål som hvordan maten smakte i middelalderen og hvilke verktøy vikingene brukte når de bygde sine langhus.
Ingrid Galadriel Aune Nilsen fra Hands on History svarer gjerne på spørsmål, og spesielt de som er rettet mot de som er unge.
Det nye begrepet barndom
- Hvor lenge var man regnet som ung i gamle dager?
- Barndommen slik vi kjenner den i dag er et relativt nytt konsept. Barn og unge bidro med arbeid helt fra de var små, og man ble regnet som voksen da man konfirmerte seg. Sånn var det i Norge helt til tidlig 1900-tall. Det var kanskje ikke før vi begynte på 1950/60-tallet at vi fikk det vi i dag kaller ungdomstid, forklarer Nilsen.
Det var tiden da rocken kom på banen, og man tok et oppgjør med det praktiske.
- På 1970-tallet kan en si at ungdom tar et oppgjør med det følelsesmessige, og man protesterte for eksempel mot at alle måtte gifte seg, og at det måtte være mulig å være sammen med flere enn bare én person.
Studenter samlet inn over 25 000 kroner til veldedighet
- Hvordan sosialiserte man seg?
- Det kommer an på tidsperioden. Men tidligere jobbet alle hele uka. Man fulgte ikke klokka, men sola. Så da gjaldt det å utnytte dagslyset til det som måtte gjøres utendørs og når mørket kom fortsatte jobben inne i lyset fra bålet. Sånn var det nok helt til de fleste fikk elektrisitet hjemme.
Hang ved kirka
Men fri, det hadde de på søndagene.
- Og da dro de i kirka, og der hang de gjerne rundt kirka og sosialiserte. Sladret og flørtet litt. Ikke sånn flørting som i dag, ingen kyss. Kanskje bare et blikk og litt erting.
Men man kunne ikke flørte med hvem som helst.
- Jeg antar at man ikke kunne flørte med hvem som helst, og at man flørtet med de som foreldrene mente det var greit å flørte med. Sånn var det ganske lenge i Norge. Men det er forskjell på bygd og by. Jeg tror kanskje ting forandrer seg saktere på bygda.
Startet eget klesmerke på gutterommet
Hun legger til at de selvfølgelig hadde søsken og naboer som de yngste sosialiserte med i tillegg.
- Men jeg tror det var så mye som skulle gjøres at det ble ikke så mye tid til overs.
Familien spilte også en mye større rolle i livet.
- Man var gjerne mer sammen med familien, og identifiserte seg mer med dem. I dag er det mer sånn at man drar ut i livet for å finne sin egen lykke. Man er mer løsrevet fra alle bånd. Før i tida identifiserte du deg med din plass i familien, og det var mer opplagt hva man kunne bli. I dag sies det at man kan bli hva man vil, så man prøver å få til alt, så får man det ikke til. Også blir man lei seg.
Trondheims rygbylag spiller på hjemmebane: - Dette blir en spenningsfylt kamp med mange taklinger
Tarm som kondom
Hun tror også måten man kommuniserte på har endret seg over årene.
- Kanskje var det ikke noe flaut å si til en du var interessert i at du var interessert. Jeg liker å tro at man var mer direkte før. Min mening er at i dag gjemmer vi oss mer bak tekst og emojis.
- Når debuterte man seksuelt?
- Over en lengre periode i historien skulle man helst vente til man giftet seg. Det var jo ikke nødvendigvis sånn at det var tilfelle hos alle, men da var det i såfall veldig viktig å holde det hemmelig. Man giftet seg gjerne etter konfirmasjonen, og man ble konfirmert rundt samme alder som i dag.
- Hvilke prevansjonsmidler eksisterte før i tida?
- Før kondomen kom, hadde man mulighet til å bruke grisetarm som kondom. Bortsett fra det var det jo en mulighet å hoppe av i svingen, hvis man i det hele tatt forstod at det var sånn man ble gravid. Seksualundervisning var jo ikke noe tema på den tiden.
Nilsen regner med kondomen kom omtrent på samme tidspunkt som gummien ble oppfunnet. En variant av naturgummien ble oppfunnet allerede i 1839, men utviklingen av gummi skjøt fart under 2. Verdenskrig, ifølge Wikipedia.
SEXOLOG OM SUGARDATING: - Kan bli fanget i en grensebrytende adferd man senere angrer på
- Hva kunne man bruke til mensen før bind og tamponger kom?
- Foruten tøybind som måtte vaskes, var mose et alternativ. Mose er ikke så verst fordi det er antiseptisk. Men det er veldig usikkert når trusene, slik vi kjenner dem i dag, ble tatt i bruk, så hvordan de fikk mosen til å sitte er jeg usikker på.
- Alt var ikke bedre før
Nilsen er opptatt av at det ikke skal virke som om hun mener at alt var bedre før.
- Vi har ikke et romantiserende bilde av fortiden, og vi vil ikke skru tiden tilbake. Jeg er kjempeglad for at vi har for eksempel helsevesen og vaksiner. Men jeg mener å se tilbake er en spennende måte å lære på.
Nettopp det er hun veldig opptatt av, og mye av det Hands on history driver med er å prøve ut hvordan de levde i vikingtiden. Blant annet reiser de til fjells kun utrystet med klær og utstyr fra vikingtiden.
- Vi lærer mye av å leve i fortiden. For eksempel om hvordan jeg behandler folk og tingene mine. Det er mye som er så upraktisk, og derfor setter jeg plutselig mye større pris på det å kunne hente meg en glass vann fra springen på kjøkkenet. Og det å være skitten, og oppleve hvor godt det er å dusje etterpå.
Jobber med større prosjekter
Nilsen har hatt flere jobber som handler om menneskers kulturhistorie, blant annet i jobben på Sverresborg har hun lært mye. I dag jobber hun ved NTNU. Som om ikke det var nok så har hun vært med å starte to av de levende historielagene vi har i Trondheim. Hun startet Trondheim Vikinglag. Hun var med å dannet Hands of history som i dag er et AS med tre ansatte. Riktignok har de fulltidsjobb ved siden av og driver AS'et ved siden av.
- Vi er ikke mest opptatt av å tjene penger, men å drive med formidling. Trondheim Vikinglag vokste så fort at det ble vanskelig å drive opplysning utover på frivillig basis. Derfor startet vi Hands on history for å fokusere på større prosjekter, så tar Vikinglaget seg av det lokale. Men vi samarbeider om dette arrangementet. Det er ikke så mange nerder her i Trondheim, så vi må jo samarbeide.
Ble ringt av CNN
Det er ikke bare norske medier som legger merke til Ingrids engasjement i kulturhistorie. Hun er intervjuet av Adresseavisen flere ganger i forbindelse med prosjekter, og hun har også deltatt på en TedTalk.
- Jeg ble oppringt av Great Big Story fra CNN for to uker siden, og jeg skal filmes 30. september, forteller hun og erkjenner at hun synes det er litt pinlig.
- Hvordan føles det å bli oppringt av selveste CNN?
- Det var litt rart, og jeg lurte på om de hadde ringt feil.
- Når får vi se deg på TV?
- Det vet jeg ikke, men det er nok ikke så lenge til.