På NTNU har fire studenter utviklet en helt ny tjeneste, som ifølge dem selv skal ta strikking til det neste nivået.
De er blitt kåret til månedens bedrift av Spark NTNU og ble tidligere i år tildelt 1 million kroner av Forskningsrådet, som avisen Khrono har omtalt.
De er en teknologibedrift – som handler om strikking.
– Strikkebransjen er kanskje litt gammeldags, i hvert fall ikke så preget av teknologi. Det hadde vi lyst til å gjøre noe med, sier Ingrid Volden Smehagen (25) fra Fannrem.
Hun er en av to gründere bak ideen. Marte Eirin Stenvaag (25) fra Malvik er den andre.
Begge fullførte masteren sin i industriell økonomi og teknologiledelse i vår. Nå jobber de fulltid med bedriften Dreamknit, som ble lansert på torsdag.
Det ble feiret med en real lanseringsfest.
– Jeg er helt sår i halsen. Jeg «smalltalket» så mye i går, sier Stenvaag og ler.
Merker ny trend blant unge i Trondheim: - Det har blitt populært å være gammeldags
Utviklet en robot
Sammen med utviklerne Taheera Ahmed (25) og Joon-Erik Sæther har de laget en slags strikkeoppskrift-robot.
På nettsiden deres skal du kunne designe akkurat den genseren du ønsker deg, og med hvilket garn du ønsker, så spytter roboten deres ut oppskriften.
– Vi skal gjøre det enklere for folk som strikker, å designe genseren selv, sier Smehagen.
Det hele er matematikk.
– Som ingeniører så liker vi at ting kan settes i system. Så synes jeg det er veldig fascinerende at matematikk og programmering kan løfte strikking til neste nivå og gir veldig mange flere muligheter, sier Smehagen.
– Vi vet jo hvor ork det er å regne ut en genser, det kan ta mange timer, sier Stenvaag.
NTNU-studenten Isabella (29) fikk én million: – Det var helt uvirkeliglede
De sier de sikter seg inn på en bred målgruppe – de som ønsker «det lille ekstra».
– Det vil si ikke helt nybegynnere og de som er eksperter, men de som har strikket litt – spesielt de unge strikkerne, som er blitt voldsomt mange flere de siste årene, sier hun og viser til at mange har plukket opp strikking som en koronasyssel.
Garnbutikkene merket nemlig en tydelig økning av folk som ville strikke under pandemien, som skrev NRK om i april i fjor.
Klimabevisste
Bedriften til Stenvaag og Smehagen er et motsvar til «fast fashion» og masseproduksjonen av klær. De er opptatt av klimaet og ønsker at flere skal strikke tøy som kan vare lenge.
– Vi er veldig for «slow fashion», å lage plagg som man kan bruke i 10-20-30 år. Plagg som du bruker masse. Det har sykt masse å si, sier Stenvaag.
Marte og Pia har drøye 90 000 følgere til sammen: – Vi inngikk en pakt. Vi gjør dette i lag, og ingen har lov til å slutte
Produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, viser FN sin klimarapport.
– Vi har fått spørsmål om vi ikke kan lage gensere i en maskin og få peiset de ut, men du strikker ikke fordi du ikke har klær i skapet. Du strikker fordi du synes det er hyggelig å strikke, sier Stenvaag.
– Det er mange som strikker fordi de synes det er beroligende, sier Smehagen.
– Så håper vi at de får et plagg som de er fornøyde med, legger Stenvaag til.