I den siste internasjonale oppdateringen av WHOs liste over psykiske lidelser er «Gaming disorder» kategorisert som en egen lidelse. WHO mener at dette vil bidra til at verdens land gjør mer for å identifisere problemet, slik at det bidrar til bedre folkehelse.
Beslutningen er vitenskapelig basert, framholder lederen for WHOs avdeling for mental helse, Shekhar Saxena. Han sier også at det i mange deler av verden både er behov for og etterspørsel etter behandling for slik spillavhengighet.
Thomas (14) skal spille i VM: - Har ikke spilt så mye TV-spill etter at mamma og pappa lærte meg bridge
Kritikk
Kritikere mener at WHOs beslutning kan føre til unødig bekymring blant foreldre, samt stempling av barn og unge som bruker tid på dataspill.
I en pressemelding fra Medietilsynet skriver de at Medietilsynet er positiv til at man nå kan klassifisere visse former for dataspillavhengighet som en sykdom, men advarer samtidig mot stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill.
– At dataspillavhengighet nå skal regnes som en egen psykisk lidelse, kan være en nyttig avklaring både for berørte, behandlere og pårørende, fordi det kan gjøre det enklere å få hjelp. Samtidig er det viktig å være klar over at ut fra de kriteriene WHO har satt, kommer det til å være en ganske høy terskel for å få en slik diagnose, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet i pressemeldingen.
– Definisjonen dataspillavhengighet bør forbeholdes personer som er utredet og har fått diagnosen, for å unngå unødig stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill, uten at det kan regnes som et avhengighetsproblem, sier Velsand.
Store kjønnsforskjeller innen dataspill
Andre håper at dette vil føre til at problemet tas mer på alvor. De understreker at det er viktig å oppdage spillavhengighet raskt ettersom barn og unge i faresonen som regel ikke søker hjelp på egen hånd.
Andre peker på at det bare er en liten andel av dataspillbrukere som utvikler usunn avhengighet og at årsakene kan være andre problemer som for eksempel depresjon, bipolar lidelse eller autisme.
– Enklere å få hjelp
I Norge tar foreningen Spillavhengighet Norge godt imot WHOs beslutning.
– Fra vårt perspektiv så er vi veldig glade for at dataspill nå også kommer inn under diagnosesystemet. Dette betyr at det nå vil bli enklere for dem som rammes å få hjelp. Tidligere har mange av disse blitt sendt rundt som kasteballer i systemet uten å få noe hjelp, sier Lill-Tove Bergmo, daglig leder i Spillavhengighet Norge, til NTB.
Hun sier imidlertid at en slik diagnose ikke må gis i tide og utide.
– Det må være gode rutiner på når en slik diagnose skal gis. Det må ikke bli for enkelt å gi en slik diagnose, slår hun fast.
Barn og medier-undersøkelsen 2018, som er utført av Medietilsynet, viser at 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation, mobil og nettbrett. Blant 15-årige gutter spiller 44 prosent to timer eller mer om om dagen, og blant jentene er det 10-åringene som bruker mest tid; 11 prosent spiller to timer eller mer daglig.
I en rapport Medietilsynet ga ut i fjor kom det fram at det er store uenigheter blant fagfolk også i Norge om spillavhengighet er en sykdom eller ikke.