Allerede som 15-åring flyttet trondheimsjenta hjemmefra. Ikke bare til en annen del av landet, men til Sverige.

– Det er kanskje ikke så mange som er klare til å flytte hjemmefra da, og i hvert fall ikke til utlandet. Men det var en skikkelig fin overgang, og jeg har fått mye støtte fra mamma og pappa. I tillegg føles det trygt. Jeg bor i nærheten av vennene mine og det er ikke langt fra skolen, sier Ingelin.

Å flytte var heller ikke en vanskelig beslutning å ta.

Trangt nåløye

Helt siden hun var liten og vokste opp i Trondheim, har Ingelin viet mye tid til dansen. På Lunds Dans- och Musikalgymnasium har hun de to siste årene vært innom sjangere som jazz, moderne, ballet, street og hip hop. Som for mange andre, har det siste året vært noe annerledes.

– Det ble noen måneder med stoldans på Teams den første tiden, men vi har vært heldige som fikk komme relativt raskt tilbake til skolen, forklarer Ingelin.

Etter to år har hun imidlertid valgt å avbryte den videregående utdannelsen i Sverige. Av 127 søkere, er hun nemlig én av åtte som har kommet inn på danseavdelinga ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Her kan enkelte dansere få fritak fra regel om fullført videregående utdanning. Det har Ingelin fått, som skal ta en bachelorgrad i jazzdans.

Det tok langt tid før Ingelin skjønte at hun hadde kommet inn på Kunsthøgskolen i Oslo. Foto: Privat

– Det tok kanskje en uke før jeg forto at jeg hadde kommet inn. Det er en utrolig prestisjefylt skole. Det er en skikkelig rar følelse, men veldig gøy, sier Ingelin og ler.

Etter tre auditioner og et intervju, fikk hun e-posten om opptaket.

– Det er et veldig trangt nåløye, så da muligheten dukket opp, kunne jeg ikke takke nei. Mange rynker på nesa når du sier at du skal slutte på videregående, men for å være ærlig var det en veldig lett avgjørelse å ta.

Ryggen sviktet

Da Ingelin var liten, danset hun ballet og jazz, og i barneskolealder begynte hun også med sportsdans. I flere år konkurrerte hun over hele verden. På dansen brukte hun to til tre timer hver dag, mens helgene gikk med til konkurranser og treningscamper. Til slutt sa ryggen hennes at nok var nok.

Ingelin har danset så lenge hun kan huske. Her sammen med dansepartner Sigurd Bolstad. Foto: John Ivar Knutzen

– Lege og fysioterapeut klarte aldri å slå fast hva det var som var galt, men jeg tror det var en overbelastning. Jeg var ute av dansen en hel sommer og måtte ta det forsiktig i et helt år. Det å sitte å se på at andre gjør det du elsker mest, er det verste som finnes, sier 17-åringen.

– Jeg husker det var helt krise under et NM. Vi brukte mye sminke under konkurranser, men jeg gråt hele tiden og så ikke ut, sier hun og ler.

Ingelin kan fortsatt ha vondt i skuldre og nakke, og har oppigjennom årene hatt flere skader, men den sommeren var hun redd for at drømmen hun hadde skulle bli knust. Etter mye opptrening gikk det heldigvis bra, men hun understreker at dans er en idrett med mye skader, og en idrett som krever en sterk og fleksibel kropp.

– Hva er målet ditt videre nå?

– Drømmen er å bli profesjonell danser, men hvilken sjanger er vanskelig å si. Forhåpentligvis vil KHiO gi meg svaret på det i løpet av tre år. Akkurat nå synes jeg jazz er morsomst. Utover det vil jeg danse rundt omkring i hele verden og oppleve andre dansekulturer. Det er en stor drøm, og jeg skal gjøre alt jeg kan.

Fra filminnspilling til Pidde P sin «Padelmi» som Ingelin var med i sammen med Alvin Eklund, Nora Thea Andersson og Elias Khanamidi. Foto: Privat