– Det er veldig viktig å ikke henge seg opp i alt som kan gå galt.

1. juni, ett år etter at hun fikk motorsykkellappen, kjører Runa Grydeland fra Stavanger for å besøke Norges nordligste, sørligste, vestligste og østligste punkt. Helt alene, med telt og sovepose, i en måned.

– Veldig mange reagerer på at jeg gjør dette alene, og lurer på hvorfor jeg ikke vil ha med noen. Jeg trives i mitt eget selskap, og vil gjerne bestemme tempo, distanse og antall stopp selv. Jeg tror det blir en helt annen opplevelse å gjøre dette alene, og gjøre det jeg har lyst til akkurat der og da, sier Grydeland til Byas.

Her er de fire «hjørnene» Grydeland skal innom:

Blir snakket til på bensinstasjonen

I fjor var hun på tur med motorsykkelen i en uke. Omtrent hver gang hun stoppet på en bensinstasjon, kom folk bort for å snakke. De lurte på om ikke sykkelen var for stor til henne, eller om det var for tungt for en dame. Det brydde hun seg ikke om.

– Ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke de spør menn om det samme, fordi det nok er flere menn enn kvinner som reiser alene på tur. Motorsykkelimaget er litt maskulint. Kanskje er det uvanlig at jenter er interessert i dette. Mange lurer på hvordan jeg skal klare meg alene på sykkelen i så lang tid, og campe alene. Jeg synes bare det er gøy å vise at det er mulig.

– Jeg vokste opp med camping og friluftsliv, men det er lenge siden jeg har gjort det. I alle fall alene, sier Runa Grydeland. Foto: Privat / Anders Christoffersen

Selv om hun drar alene, håper hun å treffe noen av de snaut 5000 som følger henne på Instagram. Mange har fulgt henne siden hun var i verdenstoppen i bueskyting (!) og flere har funnet profilen hennes etter hun begynte med motorsykkel.

– Veldig mange, særlig utlendinger, er interessert i det jeg skal gjøre, og har spørsmål. Det er veldig gøy.

Stavanger var nødløsning

Hun vokste opp med foreldre som hadde motorsykkellappen, og de dro ofte på campingturer om sommeren. Å dra på motorsykkeltur alene, er noe hun alltid har hatt lyst til.

– Jeg er født i Narvik, og vokste opp i Trøndelag. Det jeg har sett minst av i Norge, er Nord-Norge. Jeg har aldri vært i Finnmark eller Lofoten, sier hun.

Egentlig fikk hun jobb som sykepleier i Lofoten i 2019, men på grunn av ulike omstendigheter, fikk hun som en nødløsning tilbud om jobb ved legevakten i Stavanger.

– Jeg var ganske skuffa. Men som jeg har trivdes! Det er også lang motorsykkelsesong her, med de korte vintrene.

– Alt blir ikke smooth

Å være tett på naturen, og å lukte og føle ting man ikke gjør i en bil, er det hun liker best med å kjøre på to hjul.

– Det er en veldig annerledes måte å reise på. Det kan være litt kjedelig hvis det regner en uke i strekk. Det er greit å være litt forberedt på at ikke alt bare blir smooth.

Været er det hun er mest bekymret for.

– Jeg er en skikkelig frysepinn. Selv om det er ti grader ute, er det ikke ti grader på sykkelen.

For å planlegge turen, har hun brukt utallige timer på Google Maps og sett inspirerende filmer på Youtube av andre kvinnelige motorsyklister som reiser alene.

– Jeg er opptatt av å se mest mulig, ikke bare kjøre E6. Jeg er veldig glad i de minste veiene, og vil kjøre fine fjelloverganger. Det er veldig løst planlagt, jeg tar det litt som det kommer.