Det går en drøss med gater på kryss og tvers i Trondheim sentrum. Nordre-, Søndre- og Dronningens gate er alle velkjente gatenavn for de fleste trondhjemmere, men hva er egentlig historien bak dem? Og finnes det noen gatenavn i Trondheim sentrum vi er alene om i Norge?

Med hjelp fra mangeårig historiker og forfatter, Terje Bratberg, og Trondheim byleksikon har vi funnet ut mer om de ulike strekningene.

Tyske hovedgater

Noen gatenavn har en tendens til å gå igjen i de fleste byer i Norge. Gjerne er det gater som har noe med monarkiet i Norge å gjøre. Vi har flere eksempler på det også i Trondheim, som Kongens-, Dronningens- og Prinsens gate. Bakgrunnen for at man de fleste plasser finner igjen disse gatene i litt større byer er enkel, ifølge Bratberg.

- Disse gatenavnene kommer rett og slett av at det er en hyllest til statsoverhodene i Norge. Og ofte er disse gatene de som gjennom historien har vært viktigst for byene. Kongens gate i Trondheim er for eksempel den gata som i sin tid hadde rådhuset i den ene enden og byporten i den andre, forteller han.

Kongens gate: Gata fikk navnet sitt fastsatt så tidlig som i 1681 da kong Christian V godkjente Johan Caspar de Cicignons byplan. Denne mannen kom fra Luxemburg og fikk i oppgave å lede gjenoppbyggingen av Trondheim etter bybrannen det samme året. Kongens gate er et av de eldste gatenavnene i Trondheim.

- På bakgrunn av at byplanen ble utformet av denne ingeniøren og byplanleggeren, fikk gatene også tyske navn. Kongens gate het derfor Königs Strasse, forklarer Bratberg.

Samme gatenavn finner vi i 21 andre byer eller tettsteder i Norge. I Trøndelag er det i Trondheim, Stjørdal* og Steinkjer.

*Kongens gate i Stjørdal, hovedgata i byen, gikk i sin tid fra jerbanestasjonen og østover på det som i dag heter Ole Vigs gate. Gatenavnet ble endret i 1999 i forbindelse med at det var 175 år siden Ole Vigs fødsel. Det ble da fremmet et forslag om nytt gatenavn. I en spørreundersøkelse var over 60 prosent av folket i Stjørdal positive til navneendringen.

Byplanleggeren har senere fått en helt egen plass i sentrum. Cicignons plass, mellom Krambugata og Søndre gate, er nemlig oppkalt etter mannen fra Luxemburg.

Cicignons plass, mellom Krambugata og søndre gate, er oppkalt etter Johan Caspar de Cicignon. Hans byplan er den dag i dag gjeldende i Trondheim.

Dronningens gate: I likhet med Kongens gate, fikk den navnet sitt fastsatt i Cicignons byplan fra 1681, opprinnelig Königin Strasse på tysk. Den strakk seg tidligere fra Kjøpmannsgata til Prinsens gate, men ble forlenget til Hospitalsgata i omreguleringen etter bybrannen i 1842.

16 andre steder i landet finnes dette gatenavnet.

Prinsens gate: Fikk navnet sitt fastsatt samtidig som ovennevnte gater, opprinnelig Printzens Strasse. Denne gaten ble i 1885 forlenget fra Arkitekt Christies gate til Elgeseter bru.

Trondheim er en av ti byer eller tettsteder i Norge med dette gatenavnet. I Sandnes har man Prinsens vei.

- I tillegg er det enkelte konger som har fått gater oppkalt etter seg, som Karl Johan og Olav Trygvasson, forsetter Terje Bratberg.

Terje Bratberg besitter bred kunnskap om trønderhovedstadens historie.

Hvorfor Nordre og Søndre?

Du har sikkert mange ganger lurt på det. Hvorfor kalles det Nordre- og Søndre gate når gatene faktisk ligger i vest og øst? Navnene kommer ifølge historien av en liten feiltakelse.

Som resten av gatene nevnt i artikkelen fikk også disse to navnene sine fastsatt i 1681. Det sies at gatenavnene ble fastsatt på et kart som hadde feil angivelse av himmelretningene da byplanen ble godkjent. Derfor heter det altså ikke Vestre- og Østre gate.

Nordre gate ble også på folkemunne omtalt som Vår Frue gate på grunn av kirkens beliggenhet.

Søndre gate har vært Trondheims fremste bankgate, og er fortsatt hovedsete for mange store bankbygninger. Gata ble i 1886 omdøpt til Olav Trygvessøns gade, men vedtaket ble opphevet samme år.

Slik så byplanen ut da den ble tegnet i 1681.

Var redde for ny bybrann

Andre ting som går igjen andre steder i landet er gater oppkalt etter hvilke yrkesgrupper som har befunnet seg på de gitte strekningene. I Trondheim har vi flere av disse.

Kjøpmannsgata: Som navnet tilsier fikk gaten navnet sitt etter kjøpmennene som bodde og jobbet her. Det spesielle med denne gaten er at den er anlagt med to løp atskilt av en bratt skråning. Grunnen til at det ble bygget slik kommer av de mange bybrannene i Trondheim. Skråningen skulle fungere som en brannsikring, slik at bryggene, som hadde verdifulle varelager, ikke skulle brenne ved en ny bybrann. Utformingen viste seg senere ved flere anledninger å fungere etter hensikten. Kjøpmannsgata var lenge hovedgata i sentrum, men denne funksjonen ble etter hvert overtatt av Munkegata.

Åtte andre plasser i Norge har man ei gate kalt Kjøpmannsgata.

Munkegata: Ble oppkalt etter munkene, eller kannikene ved Domkirken og munkene på Munkholmen. En kannik var i den romersk-katolske kirke betegnelsen på prester knyttet til en domkirke. Med domen i den sørlige delen, møtte Munkegata tidligere fjorden i den nordlige delen, og hadde da Munkholmen som fondmotiv. Gata ble ofte også kalt Markedsgaten, da Martnan ble holdt der i sankthanstider, en tradisjon som fortsatt opprettholdes.

Det er bare i Oslo og Trondheim man finner dette gatenavnet. I Tønsberg og Arendal finner vi dog Munkegaten.

Så, hvilke gater i Trondheim er vi alene om? Av de største gatene i midtbyen er det bare èn strekning vi ikke finner igjen andre steder i landet.

Thomas Angells gate: Gaten er oppkalt etter kjøpmannen med samme navn. Denne gata er av de nyere i Trondheim sentrum og fikk navnet sitt så sent som i 1841, da den ble anlagt etter storbrannen det samme året. I denne gata lå byens største handelshus.

Ved hjelp av Gule Sider har vi funnet ut hvor de aktuelle gatenavnene eksisterer andre plasser i Norge.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no

Denne artikkelen er publisert hos Trd.by tidligere, men deles på nytt til glede for nye lesere.