Nå får over 90.000 med seg når Ken André Ottesen legger ut morsomme saker fra norske lokalaviser.

– Heldigvis blir jeg sjelden gjenkjent på gata. Men jeg gjør det jo for at folk skal like det jeg legger ut der.

For tiden er han på lanseringsturné for sin nye bok, Ja vi elsker, hvor han har samlet sine favoritter blant over 2000 innlegg på Instagram. 10 september var han her i Trondheim.

En dag, mens han stod og fiklet med mobilen før han skulle snakke foran en haug av bokhandlere, kom en jente bort.

– Unnskyld, er det du som ... , begynte hun.

– Ja, ja, det er meg, svarte Ken André, sikker på at hun siktet til Badesken.

– Jeg lurte på om det er du som har iphonelader, sa hun.

Ken André ler.

– Sånn slenger deg jo ned på jorda igjen.

Dette er en av hans favoritter:

Det første innlegget er fra 2012, og fikk 7 likes. I dag får han flere tusen. Kontoen tok ordentlig av først rundt juletider, da han fant ut av sveipefunksjonen på Instagram.

– Jeg har skrevet noen sesonger for Nytt på nytt, og funnet ut at det er veldig viktig å spille opp til vitsen. Sveipegreia etablerer en forventning, før man smasher til med neste bilde.

Slik som dette:

På en dag får han mellom 10.000 og 15.000 varsler, og hundrevis av tips.

– Det er helt ekstremt, sier han, og tar opp telefonen.

– Bare mens vi har sittet her nå, har jeg fått tre tips om saker. Så fort noen ser noe morsomt, sender de det til meg.

Før han står opp om morgenen, og før han legger seg, kikker han også selv innom diverse lokalaviser for å se etter aktuelle kandidater.

– Det er sikkert noen som etter hvert prøver å dra titlene ekstra langt, da, men det tror jeg at jeg er i stand til å avsløre.

Han har inntrykk av at folk synes det er stas å komme på kontoen.

– Men det har skjedd at jeg har tatt vekk innlegg fordi folk er blitt sure. Nå er det jo sånn at norsk krenketilsyn jobber overtid hver dag i dette landet, men jeg gidder ikke å krangle med folk. Denne kontoen skal være for glede og moro.

Han har ingen intensjoner om å henge ut verken folk eller lokalaviser. Tvert imot, han elsker de små avisene, og reklamerer gjerne for dem.

– For å havne i for eksempel VG skal man enten være veldig smart, springe veldig fort eller være helt idiot. De fleste av oss er ikke fryktelig smarte eller fryktelig dumme, og ikke verdens beste i noe. Men kanskje er du best i byen din. Da skriver lokalavisa om det. Jeg tror alle husker første gang de var i lokalavisa.

For hans del var det da han som treåring var med bestefaren i en lekebutikk på Gjøvik for å vise hvilken lekelastebil han ønsket seg til jul.

– Det ble bilde på forsiden av Oppland Arbeiderblad dagen etter.

Adresseavisen har ikke havnet på kontoen mange ganger, men disse er unntak:

Insta-navnet spiller på at han i flere jobbet på desken i BA, og at han heter Ken. Det uttales altså Be-a-desken. Før han begynte som vaktsjef i VG, hadde han 18 års erfaring fra små redaksjoner.

– Tar man først en telefon, eller rykker ut til et sted, må man ta bilde av noe, eller skrive noe, i alle fall. Det kan det bli utrolig mange morsomme saker av.

Her er hans personlige favoritt:

Selv om det er meningen at folk skal le av innleggene, er det et snev av alvor i bunn.

– Når man vet at disse sakene faktisk har stått i norske lokalaviser, må vi innse at vi lever i verdens beste land. Jo, det finnes ting i Norge som ikke er helt ok, men summa summarum er det verdens beste land. Slutt og syt.