Ifølge seg selv har Spiten alltid vært glad i og opptatt av havet. Det begynte med ren nysgjerrighet og glede, men etter hvert som hun fant mer og mer plast og søppel i sjøen, vokste det også fram et tydelig miljøengasjement.
Jo mer hun lærte om marin forsøpling, jo sterkere ble ønsket om å løse problemstillingene. Under et internship i studietiden fikk hun for første gang se store ROV-er benyttet i oljebransjen. Spiten tenkte at det var akkurat dette som trengtes for å engasjere mannen i gata.
- Det er ikke alle som har et ønske om å stikke hodet under vann hele tiden - som meg. Et verktøy for å bringe havet til folket var derfor ingen dårlig ide, sier Spiten.
- At artister og influencere aldri kan vise seg i samme antrekk to ganger, sender ut et helt krise signal
Brukte tre år
Etter endt masterskriving ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, pakket Spiten derfor bilen og kjørte nordover mot NTNU og Trondheim.
Her kom hun i kontakt med flere, deriblant Erik Dyrkoren som er daglig leder i dag, som hadde tilsvarende tanker om å lage små undervannsdroner, akkurat som henne. Slik ble den Trondheimsbaserte bedriften Blueye Robotics til.
Press, utbrenthet og søvnløse netter: Slik er det å satse som ung gründer
- Vi starta sommeren 2015 og i november 2018 var dronen på markedet. Hadde vi visst at det skulle ta tre år, hadde vi kanskje ikke lagt ut på denne reisen. Men vi ville ha et ordentlig brukerverktøy og det tok derfor tid å utvikle den, sier Spiten om dronen som fikk navnet Blueye Pioneer.
Ifølge Spiten kan undervannsdronen blant annet brukes i inspeksjonsarbeid på oppdrett og shipping, til kartlegging av plast og forsøpling i havet og i forbindelse med undersøkelser av av økosystemer og marint dyreliv - for å nevne noe.
Sa opp jobben
Etter at dronen var på markedet bestemte Spiten seg imidlertid for å si opp i Blueye.
- Det var en tung avgjørelse å ta. På noen år gikk vi fra å være fire til å bli 30 i bedriften, og jeg fikk være med å bygge et team fra starten av. Det er på mange måter det nærmeste jeg kommer en baby, sier Spiten og ler.
Hun forteller at Blueye var en livsstil, mer enn det var en jobb.
- Blueye har en fantastisk reise foran seg som jeg ikke får ta del i på samme måte som før. Samtidig er jeg klar for å fylle opp min egen verktøykasse, forklarer Spiten, som fortsatt er medeier i bedriften.
Nå bor Spiten i Oslo og 1. august begynte hun i ny jobb i WWF - Verdens Naturfond, hvor hun skal jobbe ut mot næringslivet. En del av jobben hennes er å plukke ut store selskaper og organisasjoner som WWF kan hjelpe å bli mer sirkulærøkonomiske. Den andre delen er i samarbeid med Norges Idrettsforbund og handler om å gjøre idretten plastfri.
Lei av å kaste klær? Her er redesign-Sophias syv beste tips
Plastfri idrett
I sistnevnte er Spiten også prosjektleder.
- Akkurat nå er vi i en kartleggingsfase og er i kontakt med ulike særforbund. I første omgang handler det om å forstå deres utfordringer, og da er jeg veldig glad for at jeg selv har vært aktiv idrettsutøver og har basisforståelsen på plass. For idretten handler det først og fremst om å ha fokus på selve idretten og utøverne, og ting skal være effektivt og praktisk, samt være innenfor budsjett, forklarer Spiten.
Hun er klar på at frivilligheten som er i idretten ikke må undervurderes.
- Vi kan ikke tre nye ting over hodet på dem, men vi må jobbe sammen med Norges Idrettsfobund, klubbene og særforbundene for å finne ut hvordan dette kan løses. Det er utrolig mye plast i omløp på cuper og arrangementer - mye fordi det er praktisk og økonomisk, men også fordi det alltid har vært sånn.
På møbeljakt? Her kan du gjøre bruktkupp i Trondheim
Mer tid med havet
Spiten forteller at hun i sin nye jobb får jobbe tettere på selve kilden til problemet når det kommer til plast enn det hun fikk i sin forrige jobb. Felles for begge arbeidsplassene er ønsket om å ta vare på havet. 29-åringen er klar på hva mannen i gata bør gjøre for å engasjere seg på akkurat det området.
- Hvis man skal putte på seg langtidsperspektiv-brillene, så er tipset å tilbringe mer tid med havet. Da vil man begynne å bry seg og man vil få øynene opp for hvor mye plast som ligger i strandkanten, sier Spiten, og legger til at ingen gjør en innsats for noe de ikke har et forhold til.
- Blir man glad i havet, vil man også ta vare på det. Vinteridrettsutøvere har blitt mer miljøengasjerte - nettopp fordi arenaene deres forsvinner og sporten dør ut.