– Det var jo egentlig en once in a lifetime-mulighet. Ingen kan reise til Antarktis uten videre, og skal man dit, er det på dyre ekspedisjoner hvor man må ha med guide, sier Maren.

25-åringen fikk sponset treukers-turen til i februar av Polarinstituttet. De trengte en mastergradstudent til å undersøke isbreen på flyplassen ved forskningsstasjonen Troll.

– Hele flystripa er på en isbre. Fra fjellene rundt, blåser det inn sand oppå breen. Siden den er mørkere, trekker den til seg mer sol, og det blir varmt og hull i isen der sanden er. De fjerner så sanden, og fyller igjen med vann, sier Maren.

Her ligger forskningsstasjonen:

Is i bagasjen

Hennes oppgave har vært å sjekke om isen blir like sterk der det tidligere har vært hull. Faktisk tok hun med seg is i en kjølebag fra Antarktis og helt hjem til studiebyen Trondheim!

– Jeg var jo litt redd for at de skulle begynne å lure på hva jeg hadde med, og åpne bagasjen. Da ville det lettere ha smeltet. Men det gikk heldigvis bra, sier hun.

På vei til Antarktis fikk Maren sitte på i flyet Polarinstituttet har chartet til å gå mellom Cape Town og forskningsstasjonen - helt fra Oslo. - Ganske luksus, sier hun. Foto: Privat

Foruten å måle hullene i isen, fikk hun også tid til å gå tur under oppholdet.

– Det var først da jeg forstod at jeg var på Antarktis. Når man kommer opp i høyden, og ser at det er isbreer overalt!

Maren tok med prøver av isen i en solid fryseboks med masse kjøleelementer. Foto: Privat

Ikke så kaldt

Ellers tilbragte hun det meste av dagene i brakkebyen ved forskningsstasjonen. De fleste andre, mellom 30 og 50 stykker, var menn i 40–60-årsalderen.

– Så jeg skled jo ikke rett inn i det sosiale miljøet, hehe. Men de var veldig hyggelige, og etter hvert ble de jo vant til at jeg var der, sier hun.

Det var først på toppturene Maren fikk ordentlig følelsen av å være på Antarktis, med isbreer overalt. Foto: Privat

Maren elsker snø og kaldt vær. Snart starter hun ny jobb i Tromsø, og har tidligere tatt 30 studiepoeng på Svalbard.

– Der frøs jeg hele tiden. På Antarktis hadde jeg forventet det skulle være mye kaldere, men det gikk greit. Det meste jeg hadde på, var to lag med ull, fleece og arbeidsdress.

Ute i småstorm for å undersøke hullene i flystripa. Foto: Privat

På det varmeste viste gradestokken åtte minusgrader, og rundt tolv minus på det kaldeste. Uten vind ble det nesten påskestemning.

– Jeg tok ikke sjansen på å la være å bruke faktor 50. Det var ganske fint vær, med sol eller overskyet hele tiden, sier hun.

Tok nest siste fly hjem

Hun dro hjem med det nest siste flyet som dro fra stasjonen før sommeren.

– Fra mars og til november er det bare seks stykker som blir igjen og overvintrer, helt til november. Det er jo egentlig helt sykt.

Vil du lese mer om tiden på Antarktis, kan du klikke deg inn på Marens blogg.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no