- Folks interesse for øl har eksplodert, og folk har fått øynene opp for smak, sier Anders Cooper, en tredjedel av gründerstanben bak Austmann Bryggeri.
Vi møter Cooper på bryggerifestivalen på Torget i Trondheim. For han har øl blitt en livsstil, og nesten det eneste han driver med. Hvorfor? Ølbrygging er så altoppslukende og spennende at han kan ikke la være.
- Øl har fått en mye bredere betydning og det fins flere produkter. Folk drikker ulik øl for ulike anledninger: noen har et yndlingsøl til å sitte foran peisen med, på båten eller mens de er på tur i skogen. Øl er i vinden og fenger, og mange er litt trøtt på pils. Mange har dermed blitt mer smaksbevisste de siste årene, og tør prøve ny øl.
- Vi har det ganske godt i Norge, og har nok til overs til å kjøpe øl som er brygget med omtanke. Folk er opptatt av å kjøpe mer lokalt og at produsentene bryr seg mer om produktene og at det ikke er masseproduksjon. Man finner sin favoritt. Dermed handler øl etter hvert også mer om følelser, sier han.
Interessen for øl fører til at flere bryggerier, og Cooper forteller at det dukker opp et nytt bryggeri i Norge hver uke.
- Jeg tror vi har den tetteste konsentrasjonen av bryggerier her i Trøndelag! Når man først begynner å brygge øl oppdager man at det går an å produsere øl hjemme av kjempe god kvalitet, og som kan smake bedre enn det du kjøper i butikken. Da blir folk bitt den basillen.
Fyller Skuret med internasjonale reggae-artister i helga
Så, hva er øl?
Øl har fire hovedingredienser; vann, malt (korn), humle og gjær. Det er de tre sistnevnte som gir ølen smak og ulik karakter, ut i fra mengde og sort. Malten er ølets sukkerkilde, som druen er i vinen, mens gjæren spiser sukkeret fra malten, lager alkohol og co2. Humlen er en klatreplante, nesten som ugress, med en blomst som kan ha ulik karakteristikk ut fra hvor den dyrkes, hvilken art den er. Det fins hundrevis av typer: noen gir tropisk smak, noen smaker kvae, er blomstrete og andre heller mer mot marmelade eller treverk.
- Også malten gir smakskarakteristikk. Den kan røstes på forskjellige måter slik at det kan gi smak av kaffe, karamell, sjokolade eller lakris. Det er så vanvittig mange kombinasjoner man kan gjøre, sier Cooper.
Han forteller at det fins utrolig mye forskjellig øl, og at øl har ulike bryggetradisjoner i ulike land.
- Britene hadde en tradisjon med å putte østers i øl, mens belgierne brukte urter som erstatning for humle, fordi det var så høye skatter på dette. I Norge har vi brukt mye einer, og mange brukte dette i stede for humle.
Selv prøver Cooper stadig nye smakstilsetninger på Austmann Bryggeri, og har laget en øl med sjøgress.
- Alt som gjærer og kan gi smak er gøy. Det fins folk som har brygget øl på smalahove, så alt er mulig, sier han.
Hvilken øltype passer meg?
Hvordan finner man ut hva som passer sin egen smak? Her er en liten oversikt over populære øltyper.
- Det som er så fint med smak er at det er ingen fasit. Man må bare prøve ølen som fins og gjøre seg opp en mening om hva man liker. Det er ikke noe annet å gjøre enn å starte et sted: begynn i venstre side av baren og jobb deg nedover. Hopp i det og prøv, og bruk folka som står bak baren og spør dem om råd, sier Cooper. Han forteller hva de ulike øltypene smaker.
IPA og Pale Ale: Dette er relativt tørr øl, uten særlig sukker og sødme. En tommelfingerregel er at de gjerne er bitrere enn vanlig øl. Ingrediensene er gjerne sitrusdrevne, tropiske og fruktige. Tradisjonen for denne ølen startet i Amerika, hvor de har dyrket frem humler som har en mer interessant smak og brukt det i skalaer ingen har tenkt på før.
Tysk hveteøl: Her brukes lysere maltsorter sammen med bygg. Den er lav på bitterhet og ganske lys, og gjerne fruktig.
- Selv syns jeg tysk hveteøl smaker banan. Det er noe helt annet en belgisk hveteøl, som toner ned fruktigheten med nellik.
Porter og Staut: Dette er mørkt øl med fylde og tyngde. Ølen er gjerne maltdrevet, som kan gi smaken av lakris, nøtter og karamell. Den mørke ølen kan også ha en smak av kaffe og sjokolade.
Belgisk blonde: - Den er balansert i smaken. Fruktighet fra gjæren gjør at det er et lyst øl som er behagelig å drikke. Den har ingen ekstreme smakskarakteristikker over seg, men er mer spennende enn pils, sier Cooper.
Norsk pils: Dette er mer nøytralt og blankt øl. De er ofte veldig rene og blir derfor kalt «clean» på ølspråket, forklarer Cooper.
- Mange tradisjonelle norske pils smaker ikke det samme som for 20 år siden. Råvarene har forandret seg, sammen med systemene og metodene.
Sur øl: - Dette er en kategori jeg tror kommer til å bli mer populær. I denne ølen er det bakterier som produserer syre, for eksempel melkesyrebakterier, men man kan tilsette så mange bakteriekuløturer man vil. Noen øl smaker hestedekken: teppet du legger over hesten før du setter på salen, altså svett hest. Det høres jo ikke så godt ut! Men noen produserer slik øl med tropiske smaker som ananas, sier han.
Cooper har allikevel et tips til hvordan du bør nyte ølen.
- Ikke bælm ølet nedpå med en gang. Smak forandrer seg med temperatur, spesielt med mørk øl. Veldig kald øl gjør at det blir smaksfattig. Vent dermed litt med å drikke, hold hånda på ølet så det varmer seg litt, eller sett deg med ølen i sola så den kjøler seg ned.
Syv sære ting du kan smake på matfestival i Trondheim
Redd for å innrømme at man ikke kan noe om øl
- Jeg vil anbefale alle å ta en sjanse med øl. Jeg tror folk er litt redd for å innrømme at de ikke kan noe om øl, og at de dermed ikke tør å spørre. På Bryggerifestivalen bør du gå opp til et bryggeri og si at du er ny på øl, og be om en anbefaling. Folk er alltid villig å fortelle om øl og hva de smaker! Finner du ikke favorittølen på første forsøk bør du prøve et nytt bryggeri.
Selv om mange sier de ikke er ølmennesker konverterer Cooper alltid folk til å like øl hvert år.
- På festivalen kan man gå fram til hvilke som helst stand for veiledning av smak. Målet her er jo ikke flatfyll, men å fremme smak.