Nå er vi inne i de siste dagene av 2019. Du sitter kanskje god og mett i ei varm stue omringet av familie og nære. Du har brukt dagene på å besøke venner og familie, spist ribbe, kalkun og pinnekjøtt, stappet i deg julekaker, marsipangris og julesjokolade. Du har sunget julesanger, sett julefilmer og gått rundt juletreet. Ja, tradisjonene er oppfylt, og lista over nyttårsforsetter er allerede satt i gang. Så forsvinner 2019 i fra oss, og du står med nesa vendt mot 2020…

For ja, nå går vi altså mot slutten av 2019. Jeg personlig syns dette er rart å tenke på. Det er ikke lenge siden jeg sto ved festningen, tittet på klokka og ropte ”godt nyttår” i det den rundet 00.00. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av raketter, høre stemmene, høre smellene og se fargene som glitrer på den opplyste nattehimmelen.

Og det lå en forventning i lufta. Et løfte om en ny start. Menneskene jubla og lo, kastet seg inn i det nye året med glede og latter og iver. I år er året, ropte de. I år er året, proklamerte vi.

Det ble året. Det ble året for nye minner, nye reiser, nye bekjentskap, nye jobber, nye ideer, nye mål og nye tanker. Ja, slike ting som hvert et år tar med seg. Noe nytt.

For meg er det blitt spesielt viktig å være bevisst hvilke tanker jeg tar med meg inn i det nye året – og hvordan jeg legger det forrige bak meg. Jeg ønsker ikke å kaste året som har vært unna, som om det ikke var verdt noe som helst. For ikke glem at du en dag også i fjor sto og ropte, hurra for 2019, og at du også i fjor hadde en forventning og glede til det som kom. Nå som 2019 er over har vi sjansen til å se tilbake og gripe tak i de gode minnene. For om du tenker tilbake så er jeg sikker på at du som jeg har mye godt å huske på.

Kanskje kan vi bli litt flinkere til nettopp dette – altså etterarbeid av et år. For ja, vi gleder oss til det nye året og alt som kommer. Sånn skal det jo være, for jeg tror det er mye håp i det å se mot fremtiden. Men la oss da for all del ikke glemme de dagene vi har fått av det forrige år. De var gode, de og. De hadde noe eget.

Så hvorfor ikke spørre deg selv, hvilke oppturer har du hatt? Hvorfor var de gode, og hvorfor stikker de seg ut av de 365 dager?

Hvilke nedturer har du hatt? Og ikke minst – hvordan taklet du det? Lever du ikke fortsatt i dag, tross motgangen du har fått? For livet gir og tar, og det er noe sannhet i det. Men kanskje har du lært noe, vokst på det og blitt sterkere. Jeg har jo selv hatt dager som har vært tunge, perioder som har vært strevsomme eller situasjoner jeg gjerne skulle ha vært foruten. Men livet er bare sånn. Og sånn vil det jo være også i 2020. Men ved å gripe tak i øyeblikkene, meditere litt på dem, minne seg selv på hva det egentlig er som har skjedd, og hvordan situasjonene utviklet seg, så tror jeg vi gir 2019 en sjanse til både å forklare seg der det har feilet, og oss selv en mulighet til å være takknemlig og sette pris på det som har vært fint.

Kanskje har du lært noe nytt. Kanskje har du fått en ny venn, sluttet i en gammel jobb, begynt i en ny. Kanskje har du fått den glade nyhet om at du venter barn, kanskje har du giftet deg, fått kjæreste. Kanskje har du nådd mål du aldri trodde du skulle klare. Kanskje har du til og med oppdaget noe ved deg selv som du ikke visste at du kunne eller skulle klare.

Livet er mystisk, dere, og det er jo oss mennesker som er årsaken til det, vi som fyller og råder jorda med våre mangler og feil, men og, med våre oppnåelser, evner, kreativitet, kjærlighet, styrke, bevegelse og vekst. Og nå som 2019 snart er forbi har vi sjansen til å stoppe opp litt, og se tilbake. For å huske på, lære av våre feil, prise våre oppnåelser og innrømme for oss selv da, at jo… 2019 har faktisk vært ganske fin. Og det er nesten litt vemodig at året er over for alltid.

Så hva ønsker du av 2020? Har du satt deg nye mål? Har du lært av gamle feil? Tar du med deg noe fra 2019 inn i 2020?

La oss ikke glemme å takke 2019 for alt det har vært, før vi nå vender nesen fremover, mot et nytt tiår. Frem mot 2020. Ja, 2020, dere. DET BLIR ÅRET, eller hva?