Line trodde hun var

GRØNN

Dette er plaggene hennes laget av:

6 plagg av planter

3 plagg av olje

Men måten klærne lages på er like viktig!

Er du klar over hva genseren eller buksa di inneholder, eller hvordan de er laget?

Alle plagg skal fibermerkes for at du skal vite hva de er laget av. Da kan du se om klærne kommer fra dyr, planter eller olje.

Nederst i saken finner du en liste over de mest vanlige fibrene.

Ingun Grimstad Klepp, klesekspert og seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met, sier at det ikke er noen fasit på hva som er «gode» og «dårlige» klær.

- For det første er det produksjonen som forurenser mest, som farging og etterbehandling av plaggene. Og dette er ikke merket på klærne, så du vet ikke hvilke fargestoffer eller andre kjemikalier som er brukt.

Lines antrekk, plagg for plagg

ULL: Ull er et naturprodukt som tar til seg fuktighet og isolerer godt selv om den er våt. Plagg av ull er lett å holde rene, lukt forsvinner ved lufting og skitt forsvinner ved skånsom vask. Ull gir i utgangspunktet et lavt miljøavtrykk i forhold til mange andre tekstiler - men dette er det delte meninger om.

Selve fibrene i klærne utgjør en liten del av miljøbelastningen, rundt kun 15 prosent om vi regner i klimabelastning, forklarer seniorforsker Ingun Grimstad Klepp. I tillegg består ett enkelt plagg av flere materialer, og det er ulike meninger om hvordan det hele skal vektes på miljøbelastningen.

- Ull er et eksempel. I noen land er ull et hovedprodukt, i andre land et biprodukt av kjøttproduksjon. Da må miljøbelastningen fordeles på de ulike produktene. Det er et komplisert regnestykke.

BOMULL: For å lage ei dongeribukse av bomull trengs det store mengder vann.

Bomull er mye mer slitesterkt enn for eksempel viskose, et annet fiber vi kommer tilbake til. Bomullsplanten angripes også lett av skadedyr, derfor brukes det ofte store mengder kunstgjødsel og plantevernmidler for å øke avkastningen av bomull.

- Selv om sprøytemiddelbruken har minsket noe de siste årene, er dette fortsatt er problem, forklarer Charlotte Ruud Granum i Framtiden i våre hender.

ØKOLOGISK BOMULL: Noen ganger står det at plagget er laget av økologisk bomull. Dette betyr at bomullsfibrene skal være økologisk dyrket, og tekstilene må oppfylle miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen. Vanlige miljømerker er GOTS (Global Organic Textile Standard) som er en internasjonal merkeordning for økologiske tekstiler, Svanen og EU-blomsten.

- Økologisk bomull er absolutt bedre enn vanlig bomull, men pass på at bomullen er sertifisert økologisk. Økologisk bomull er dyrket uten sprøytemidler, noe som ikke minst er viktig med tanke på bomullsarbeidere og nærmiljøet der bomullen dyrkes, sier Charlotte Ruud Granum.

ELASTAN: Fremstilles av olje og omtales ofte som Lycra eller Spandex. Elastan brukes ofte i små mengder sammen med andre fibre for å gi stoffet elastisitet, som for eksempel i dongeribukser.

VISKOSE: Klær av viskose er laget av fibre fra cellulose, altså planter og trær. Ingen klær er miljøvennlige, men dette er en fornybar ressurs, i motsetning til klær laget av syntetiske materialer. Klær av viskose har omtrent samme nedbrytningstid som bomull.

Produksjon av all viskose krever derimot betydelig kjemisk behandling og mye energi. Det beste er råvarer fra godt skogbruk og en lukket prosess for fiberproduksjon.

Ofte kan du også se at plagg inneholder modal. Dette er gjenvunnet cellulosefiber og brukes ofte i en blanding med bomull og polyester. Modal skiller seg fra viskose ved at fiberen ikke taper styrke når den blir våt. Modalfibre er å foretrekke fremfor viskose til bruk i tekstiler som vaskes ofte.

BAMBUSVISKOSE = VISKOSE: Viskose fra bambus er nok ikke mer miljøvennlig enn viskose eller modal laget av andre treslag. Det er produksjonsmetoden og kvaliteten som avgjør hvor stort miljøavtrykket blir.

Mange produsenter velger å merke produktene som bambusviskose, men egentlig er dette bare viskose.

- Bambus markedsføres som «grønt», der de sier at de ikke bruker vann under produksjonen. Men vi vanner ikke skoger, gjør vi vel? Det blir et merkelig argument, påpeker seniorforsker Ingun Grimstad Klepp.

POLYESTER: For å lage polyester trengs det lite vann og lite energi, polyester er oljebaserte fibre. Når du bruker og vasker disse klærne avgir de mikroplast, kalt mikrofiber, i naturen. De syntetiske fibrene brytes ned til enda mindre fibrer og partikler, som igjen blir tatt opp av ulike organismer. Dette kan ta mange hundre år og utgjør et stort miljøproblem. Nylon er omtrent det samme som polyester.

- Først og fremst er det viktig å unngå plagg laget av syntetiske materialer, det vil si polyester, akryl, nylon, polyamid og lignende. Disse stoffene er når alt kommer til alt faktisk plast, forklarer Charlotte Ruud Granum i Framtiden i våre hender.

- Det er også slik at jo mer slitte syntetiske klær blir, desto mer mikrofiber vil de slippe ut. Det hjelper altså ikke å kjøpe et brukt plagg i syntetisk materiale og tenke at mikrofiberen allerede er «vasket vekk», som man jo ofte kan med kjemikalier.

Men skal du likevel vaske syntetiske klær, bør du bruke en vaskepose. Legg loet av mikroplasten i restavfallet slik at det brennes sammen resten av søpla. På den måten unngår du at mikroplasten havner i havet.

AKRYL: Akryl er det mest brukte materialet i tekstilproduksjon, også dette fremstilles av oljebaserte fibre. Akryl føles varmt, lett og mykt.

POLYAMID: Polyamid (nylon) og elastan blir begge fremstilt av olje og avgir dermed mikroplast ved bruk og vask.

- Ny forskning viser også at mikrofiber fra klær ser ut til å ha større negative konsekvenser for dyreliv i havet enn annen mikroplast, forklarer Charlotte Ruud Granum i Framtiden i våre hender.

Hun sier at 20-25 prosent av mikroplast i havet kommer fra syntetiske klær.

NEOPREN: Er syntetisk gummi fremstilt kjemisk. De fleste skosåler er laget av plast og når vi går kan vi spre mikroplast i naturen. Sko laget av naturgummi er et bedre valg.

Det beste du kan gjøre er å ta godt vare på skoene dine i stedet for å kjøpe nye. Må du likevel kjøpe nye, velg sko av delvis resirkulerte materialer eller naturmaterialer. Sko laget av skinn fra økologiske gårder, som er vegetabilsk garvet uten miljøgift, begynner å bli noe utbredt. Se etter merking og produktinformasjon på skoene du kjøper.

Men hva om kunstfiberne blir resirkulert? Er det bedre da?

- Jeg vil si at det ikke er det. Resirkulert polyester blir ofte markedsført som bærekraftig av kleskjedene, blant annet fordi syntetiske stoffer har lavere klima- og miljøavtrykk enn naturmaterialer i produksjonsfasen. Utregningene klesindustrien bruker for livsløpet til klærne er imidlertid mangelfulle, og tar ikke høyde for utslipp av mikrofiber eller hva som skjer med klærne som avfall, svarer hun.

- Vi blir bedt om å gi ødelagte klær til Fretex eller Uff (tøyinnsamling) - men det er ingen, så vidt jeg vet, som har regnet på om dette lønner seg miljømessig. Det er ingen svar på hvor klærne havner til slutt og hvorvidt de da ender på fylling og lignende. Jeg mener dermed at folk blir bedt om noe som slett ikke er en dokumentert beste løsning, sier seniorforsker Ingun Grimstad Klepp.

Nylig har Forbrukertilsynet konkludert med at blant andre H&M og Kappahl bryter markedsføringsloven med påstander om bærekraft og miljøfordeler i sin markedsføring av enkelte plagg eller kolleksjoner.

- Det er gjennomgående brukt bærekraftsargumenter, i stedet for å si konkret hva som egentlig er bedre for miljøet i disse plaggene enn hos andre. Forbrukerne skal kunne stole på det som står i reklamen, sier nestleder i Forbrukertilsynet, Bente Øverli.

Hun sier at i noen tilfeller er ikke industrien selv kjent med regelverket, og at hun opplever en ganske stor forhandlingsvilje både hos H&M og Kappahl. Begge har gjort betydelige endringer, og Øverli er sikker på at de skal komme til en enighet.

- Næringsdrivende ser at forbrukere blir opptatt av miljø, og bruker retorikk rundt det for å selge klær. Og det virker. Vi kommer til å ta opp flere saker der markedsføringen ikke holder vann. Det spilles mye på følelser for at forbruker skal ta et valg, og da skal man være forsiktig med å ikke være helt troverdig.

- Det er sjeldent at forbrukere kommer med klager på markedsføring om bærekraft, klima og miljø. Det er rett og slett fordi de ikke har nok kunnskap om det. Mange forbrukere ser en påstand om at noe er miljøvennlig, tenker at det er bra, og tar det til etterretning, sier Øverli.

Bente Overli, Forbrukertilsynet
Foto: Kimm Saatvedt

Om du må kjøpe et nytt plagg, er forsker Klepp sitt råd å vurdere materiale med tanke på bruksområde.

- Regnjakker bør være vanntette, og vil høyst sannsynlig være laget av syntetisk materiale. Trenger du et varmende mellomplagg, bør du gå for ull som er varmt. Det handler ikke om hvorvidt plagget er miljøvennlig, men om å handle riktig når du trenger noe, og at du velger noe du liker som vil vare lenge.

- Og klag på klær som går i stykker! Alle burde klage mye mer. Det viser produsentene at det ikke lønner seg å lage dårlige klær.

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
og Oslo Met
Foto: SIFO

Ruud Granum i Framtiden i våre hender råder oss til å velge naturmaterialer.

- Hvis du skal kjøpe nye plagg, er det beste å gå for plagg i naturmaterialer som økologisk bomull, lin, hamp og ull. Du skal likevel være obs på at det er en del dyrevelferdsproblematikk når det gjelder ull. Naturmaterialer slipper ikke ut mikrofiber og er fullt nedbrytbare i naturen.

CharlotteRuud Granum,
Framtiden i våre hender
Foto: Framtiden i våre hender

En liten huskeliste helt til slutt

Dette er de vanligste naturfibrene (som ikke sprer mikroplast):

• Lin

• Bomull

• Hamp

• Silke

• Ull

• Andre dyrehår: Mohair, alpakka, angora

Dette er de vanligste oljebaserte syntetiske fibrene (som sprer mikroplast):

• Polyester

• Nylon/Polyamid

• Akryl

• Elastan/Lycra

Saken er laget av:

Line Pevik

Ingrid Meisingset

Foto:

Helene Mariussen

Redaktører:
Frode N. Børfjord, nyhetsredaktør
Christer S. Johnsen, utviklingsredaktør
Kirsti Husby, sjefredaktør

Adresseavisen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.