I sommer valgte komiker Anne-Kat Hærland (44) å fortelle om den dystre diagnosen retinitis pigmentosa, som trolig kommer til å gjøre henne gradvis blind utover 50-årene. Sykdommen er en av de røde trådene i humorshowet «Gudbedre», som Hærland er aktuell med.
Ikke fornøyd på jobb? Da bør du bruke sommeren på å tenke over dette
Vil du bli populær på jobb? Ikke snakk om dette
– Jeg har holdt sykdommen for meg selv i 20 år. Men siden den bare blir verre og verre, så kom det til et tidspunkt der det ble vanskelig å skjule. Det høres veldig klisjé ut, men hvis det kan hjelpe andre at jeg snakker om sykdommen, så har jeg fått til noe, sier Hærland til KRSby.
– Sykdommer som er «usynlige» for folk er veldig vanskelig å forstå. Derfor ble det viktig for meg å ta kontroll selv, og fortelle om det på min egen måte, fremfor at Se og Hør skulle «avsløre» det, legger hun til.
Livredder
Videre forteller hun at galgenhumoren fungerer som en livredder for henne. Og i humorshowet er det mørk tematikk som blir skildret på Hærlands særegne måte.
– Jeg tror at uten humor så dør man helt. Den røde tråden i showet er at jeg tar opp de tøffe tingene i livet, og viktigheten av galgenhumor. Terror, døden, religion og øyesykdommen er noe av temaene, sier Hærland.
Etter at hun offentlig snakket om øyesykdommen i sommer har enkelte ting i hverdagen blitt lettere for komikeren.
– Hverdagen er egentlig den samme som før. Men etter at jeg fortalte om sykdommen har det blitt lettere å be om hjelp. Og når jeg kanskje ikke tar folk i hånda er det ikke fordi jeg er overlegen eller en bakteriefreak, det er fordi jeg ikke ser dem. Det tror jeg folk har blitt klar over.
Sitt livs eventyr
Og med diagnosen i bakhodet, har Hærland brukt mye tid de siste årene på å reise. Tidligere i vår kunne vi se Hærland på TvNorge, hvor hun seilte til nådeløse Antarktis sammen med kaptein Jarle Andhøy, Rune «Super’n» Olsgaard og rockeren Petter Baarli fra Backstreet Girls. Komikeren sier til KRSby at turen forandret henne.
– De første ukene etter seilasen følte jeg meg nesten uovervinnelig. Heldigvis gikk det vekk, haha! Men jeg har blitt flinkere til å tenke «Hva er vitsen med å være redd for ting?» Det er greit å kverne på noe i hodet i en time, men ikke bruk flere døgn på det. Det er bortkasta tid.
Videre forteller hun at den farlige reisen i nådeløs natur var et deilig avbrekk fra hverdagen.
– Jeg hadde det faktisk helt fantastisk og det var deilig med et avbrekk. Jeg var ikke redd eller sjøsyk. Jarle og jeg var de eneste som ikke kastet opp på turen. Skryt-skryt. Og jeg likte den enkle hverdagen som bestod av vaktskift, rorvakt og å lage mat. I tillegg sov jeg som en stein med ulltøy og dobbel sovepose.
Her er sommerens Netflix-nyheter
Hverdagsangsten
Og selv om ekspedisjonen bød på flere livsfarlige situasjoner på blåmyra, har hun tidligere opplevd verre situasjoner trygt hjemme i sin egen stue.
– Hvis man får angst i hverdagen, som jeg har hatt mye av, kan man ikke gjøre noe med den. Den er der bare. Men på en slik seilbåt kan man gjøre konkrete ting for å takle en storm, for eksempel stramme seilet. Den konkrete formen for frykt er lettere å forholde seg til enn hverdagsangsten. Og heldigvis hadde jeg med meg Kindle og e-bøker, haha!
Likevel var det en hendelse i Antarktis hvor det holdt på å gå helt galt for komikeren og mannskapet.
– Det var et isfjell som holdt på å tippe over båten, og hvis det hadde skjedd hadde både vi og båten blitt knust. Det var en absurd opplevelse. Merkelig nok fikk jeg en ro hvor jeg tenkte «Jaja, er det sånn her jeg skal dø?». Da har jeg smakt på den følelsen også!
Savner livsstilen
Og i ettertid hender det at Hærland savner polarisen, som nesten gjorde henne «religiøs» til tider.
– Å se det landskapet i Antarktis var helt utrolig. Det var helt overveldende. Man blir jo nesten helt religiøs av synet. Hvis man ikke feller en tåre i dette landskapet er man umenneskelig. Jeg savner livet ombord på Berserk, og jeg hadde dratt tilbake på dagen om jeg hadde fått tilbudet.
Men selv om hun stadig tok imot nye utfordringer i Antarktis med et åpent sinn, var det én ting hun takket nei til.
– Hvis ikke det hadde vært for kameraene og YouTube, så hadde jeg lett vært med på nakenbadinga! Men tanken på å ligge naken med fire mannfolk i «nestenlava» og svovelvann på YouTube for evig tid var ikke så veldig fristende. Det ble heller en kattevask med en våtserviett, sier Hærland og ler.