Hallgeir Kvadsheim holdt foredrag full en fullsatt sal med økonomistudenter under årets vinterkonferanse ved NTNU Handelshøyskolen.

Foredag for studenter: Hallgeir Kvadsheim var en av foredragholderne under Vinterkonferansen. Foto: Elise Gull Askim

- Jeg har gjort dumme kjøp selv, forteller Kvadsheim for å varme opp publikum. Han forteller at han kjøpte en ellipsemaskin som han hadde i kjelleren. Kjellertaket var derimot ikke høyt nok, så da han på nesten to meter skulle trene på den, skallet han hodet i taket konstant.

Jobb, men ikke jobb for mye

- Man må ha deltidsjobb for at studentbudsjettet skal gå rundt, sier Kvadsheim. Likevel er det viktig å ikke jobbe for mye, da kan man risikere å få mindre i stipend fra Lånekassen.

Tjener du over 182 575 kroner i året blir stipendet gradvis justert, ifølge Lånekassens hjemmesider. Kvadsheim anbefaler å jobbe så mye man kan, uten at man får redusert stipend.

I tillegg til registrert skattbar inntekt kan man tjene opp til 1000 kroner skattefritt per arbeidsgiver på småjobber som regnes som hobby. Skatteetaten har ingen bestemt regel på hvor mange arbeidsgivere du kan ha. - Det er noe som må vurderes i hver enkelt tilfelle, sier Skatteetatens pressevakt over telefon.

Få oversikt

Kvadsheim anbefaler sterkt at folk får større oversikt over forbruket sitt, og vaner.

- Skriv handleliste og unngå impulshandel i matbutikken, det kan fort bli dyrt. Uansett kaster vi for mye, spis opp det du har før du kjøper mer mat, mener Kvadsheim.

Sparemål: - Spar aktivt, det er mulig selv om du er student, sier Kvadsheim. Foto: Elise Gull Askim

Applikasjoner som gir deg oversikt over forbruk eller hjelper til med sparing, kan være nyttig ifølge Kvadsheim. Han anbefaler appen «Spiff» som er en gratis applikasjon som hjelper deg med å spare penger.

- Det finnes også en funksjon i nettbanken som viser hvor mye du bruker på hva, forteller han.

Nye klær?

På stramt studentbudsjett er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på de siste motetrendene, men ifølge Kvadsheim er det mulig å unne seg noe nytt i ny og ne. - Spar til det du vil kjøpe, i stedet for å kjøpe det med en gang du får penger. Da kan du risikere at det går ut over for eksempel matbudsjettet ditt for måneden. Når du først har spart, og kjøper noe, føles det enda mer givende, forteller han.

Etterbetalingsselskaper som Klarna og Qliro gjør det mulig å handle på faktura, for å så betale for eksempel en måned senere. Kvadsheim advarer mot å benytte seg av slike tilbud.

- Gjør heller opp med en gang! Ikke kjøp noe hvis du ikke har råd til det.

Bufferkonto

Kvadsheims siste tips er å opprette en bufferkonto. - En bufferkonto er til i tilfelle noe uforutsett skjer, sier han.

Å ha 2-3 månedslønninger på kontoen er optimalt, ifølge Kvadsheim.

- Sett opp autotrekk i banken fra brukskonto til sparekonto, slik at du ikke må huske på å overføre selv hver måned, konstaterer han.