I 2 dager har nyhetsfeeden min vært full av plastiske operasjoner. (Les hele bloggen her). Bloggere som skriver om hverandre fram og tilbake. Enkelte tør å skrive hvem de snakker om, mens andre kommer med indirekte kommentarer. De aller fleste har vel en mening rundt dette temaet, og det er helt OK. Men jeg synes det er feigt av toppbloggere å bruke makten sin på å henge ut enkeltpersoner. Det er barnslig og ja, uthenging. Det blir bloggere mot bloggere med leserne på slep. Jeg er langt i fra perfekt selv, men det å fortelle noe direkte til en person lærte jeg for mange år siden. Om man misliker noe blir det ikke bedre av å fortelle det til venninner, kjæreste, familie eller i dette tilfellet bloggleserne. Ikke misforstå meg, jeg liker at det er flere store bloggere som tar opp dette med plastiske operasjoner, der noen er for og noen er i mot. Det er interessant å lese om andre sine meninger. Men de må bare lære seg å skille mellom person og sak. Det er ikke slik at én person er definisjonen på plastisk operasjon.Jeg er egentlig likegyldig til dette temaet. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andre velger å legge seg under kniven for og så snakke høyt om det. Det er ditt valg, ingen andres. Hvis du mener at du kommer til å føle deg bedre av å operere deg, så vær så god, kjør på. Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder å bruke så mye tid på å irritere seg over andre som velger å operere nesen, haken eller hva det enn måtte være. Det fører jo bare til enda mer oppmerksomhet rundt temaet?
Personlig så mener jeg at dette ikke påvirker andre sin hverdag enn personen selv. Mens andre mener det motsatte, at mange unge blir påvirket og toppbloggere gjør det så lett tilgjengelig. For å si det sånn, finner en alt man vil om man søker på Google. Betyr dette at Google også er et dårlig forbilde for oss unge? Ja, nå drar jeg den langt. Men jeg kan skrive under på at jeg har gjort mye dumt her i livet, og alt jeg har lurt på har vært et tastetrykk unna. Alt er lett tilgjengelig i dag. Vi lever i 2016, der barn fra 4-årsalderen har smarttelefoner. Dette er bare noe vi må akseptere, verden forandrer seg, enten man liker det eller ikke. Jeg har selv drømt om å endre noe ved meg selv siden jeg var 12 år. Da fantes det ikke blogg, og plastiske operasjoner var langt i fra like mye omtalt som i dag. Dette var noe jeg selv fant ut at jeg ville endre på.Har en person bestemt seg for å operere seg vil det ikke hjelpe hva andre mener. Man lærer ikke før en ser tilbake på hva man selv har gjort. Selv om toppbloggere kommer ut i dag med at det ikke hjalp på selvtilliten med silikon, skal jeg love dere at dette ikke stopper jenter i å ta det når de allerede har bestemt seg. Kanskje de en dag vil de innse at de ikke trengte 300 gram silikon i hver pupp for å føle deg vel i bikini, eller så vil de faktisk se at det hjalp. Dette er forskjellig fra person til person og det er opp til hver enkelt å finne ut av. Det er ikke din oppgave å stoppe andre fra å utføre operasjoner. Her kaster du bare bort tiden din.
For å være ærlig så er jeg sjalu. Jeg er sjalu for at jeg ikke kan legge meg under kniven for å fikse de knuste bitene. Jeg er sjalu for at jeg ikke kan skjære bort tankene som dreper meg bit for bit hver dag. Jeg er sjalu for at jeg ikke kan operere bort angsten min. Jeg er sjalu for at jeg ikke kan fylle inn lykke. For til noen dere, så hjelper det å legge seg under kniven. Om man er født helt flatbrystet og ikke klarer å ha sex med kjæresten, dusje offentlig eller gå ut døren siden man er redd for å høre hvor små puppene er, så tror jeg oppriktig det vil hjelpe på selvtilliten å legge seg under kniven. Jeg skulle bare ønske dette gikk an med det psykiske og. Om det bare fantes en maskin som kunne skanne bort alle de vonde tankene...
Ikke misforstå meg, jeg vet at man kan gå til psykolog å få hjelp. Reise seg opp og komme seg på bena igjen. Det er det samme med plastiske operasjoner. Man kan gå til psykolog og til slutt, kanskje, kanskje klare å akseptere hvordan man ser ut. Men veien mot å bli bedre er lang, den er så jævlig lang. Den er så lang at man er redd man ikke kommer til å overleve, den er så lang at man begynner å bli likegyldig til om man overlever eller ikke. Derfor forstår jeg at folk velger den lette veien, plastisk operasjon. Det er ingen som ønsker å ha det vondt. Har man valget mellom å ha det vondt lenge eller en kort operasjon er valget ganske lett, er det ikke? Jeg tror folk må være så langt nede selv for å forstå hvorfor andre velger å operere seg. Jeg synes det er feil å trykke ned andre som utfører operasjoner når man ikke har peiling på hvordan det er å ha det så vondt på innsiden. Folk må være i samme situasjon før de slenger dritt med leppa. Jeg hadde selv gått for et inngrep om det var mulig å reparere det som foregår inni meg. Hadde det vært mulig ville jeg ha operert vekk tankene mine på flekken. Poenget mitt er at jeg forstår dere som legger dere under kniven pga psyken. Jeg har ikke kjent på det å være så misfornøyd med meg selv utseendemessig at jeg må legge meg under kniven. Derfor bruker jeg psyken min som eksempel, for jeg skulle virkelig ønske mer enn alt annet at det var mulig å operere den.
Her finner du hele Henriettes blogg.
LES OGSÅ ANDRE BLOGG-INNLEGG PÅ TRD.BY:
Dette mener Hedda om studentlivet i Trondheim
At naturlig skjønnhet er best, er det dummeste jeg hører
Ja, det fins noe bra med schizofreni
Frivilligblogg under Olavsfestdagene
ELLER DISSE SAKENE OM LOKALE BLOGGERE:
Slik erobret blogg-prinsessene Instagram-tronen
Fitness bør forbys skrev Pilotfrue - da kokte det hos flere