I en klasse på sju elever studerer Elise Forodden (17), Synnøve Granheim (17) og Ingrid Johansen (17) til å bli aktivitører.

- Hvorfor valgte du aktivitør-faget?

- Jeg visste ikke helt hva det var, så jeg måtte søke det opp. Det virket fristende, men nå har jeg enda flere grunner til å fortsette på studiet, sier Elise Forodden.

De er halvveis ut i studiet, på sitt andre år på Thora Storm videregående skole. Etter skoleåret venter lærlingeplassen.

Spås gode jobbutsikter

En aktivitør ansettes ofte innen helse- eller oppvekstsektoren. Jobben går ut på å legge til rette for kreative aktiviteter for mennesker med aktivitetsvansker. Ifølge utdanning.no vil det være langt flere jobber enn personer som har utdanningen i 2018. Omtrent 2 900 har eller får denne utdanningen i år, mens det er omtrent 3 700 jobber som skal fylles.

I årene som følger er dette spriket spådd til å bli enda større. Om ti år er det spådd at nesten 500 færre kommer til å ta utdanningen, mens det skal være nesten 5 000 aktivitørjobber.

For jentenes del var de ikke klar over at det var så mange ledige jobber, før de allerede hadde begynt på studiet. Noen sier de var litt usikre på om de hadde valgt rett studie, men da de fikk høre om jobbmulighetene var det ingen tvil lenger.

På veggen har de arbeid de har gjort for å lære om psykisk sykdom. Foto: Ina Sand Solli

Meningsfullt arbeid

I jobben som aktivitør kan de møte mange forskjellige brukergrupper.

- Du planlegger og tilrettelegger for at brukere skal få en fin og aktiv hverdag. Det handler mye om å gi dem mestringsfølelse, forklarer Johansen.

- Hvilke aktiviteter gjør man på et gamlehjem for eksempel?

- Da kan man spille Yatzi. Eller se i fotoalbum. Hvis brukeren er dement er det gjerne barndommen han husker best, også lar vi dem fortelle. Plutselig husker personen ting som de normalt ikke husker. Det er ganske koselig, forklarer Johansen.

- Man får de beste sidene ved å være i helsesektoren, sier Forodd om yrket.

Under utdanningen lærer de blant annet om sykdomslære, slik at de i jobben er i stand til å følge opp legens eller fysioterapeutens opplegg.

- Vi skal se mennesket og ikke bare sykdommen, forklarer Forodden.

Ni utdanninger med «jobbgaranti»

Utdanning.no har publisert en liste over hvilke utdanninger som har gode jobbutsikter. De har brukt fire forskjellige rapporter for å komme fram til tabellen med prognosene.

Tallene fra nettstedet er laget etter sannsynlighetsberegning, og er omtrentlige.

1. Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag

Ifølge utdanning.nos prognoser er det 256 000 personer som har eller er utdannet i disse fagene, mens det er 285 000 jobber i 2018.

2. Bygg- og anleggsfag

Trolig er det 128 000 personer innen dette feltet i 2018, mens det er 146 000 jobber.

3. Lærere

For de som vil ta ei kort, høyere utdanningen til lærer er det 177 000 jobber i 2018. Mens det bre er 159 000 personer som med utdannigen.

4. Pleie- og omsorgsfag

For de som vil ta ei kort, høyere utdanningen innen pleie- og omsorgsfag er det 103 000 jobber i inneværende år. Mens det bare er 86 000 som faktisk har utdanningen.

5. Sivilingeniører

Det vil trolig være 41 000 personer med denne utdanningen i 2018, mens det er 44 000 jobber.

6. Helsefagarbeidere

I 2018 vil det trolig være 71 000 personer med denne utdanningen, mot 80 000 jobber.

Hold deg oppdatert! Følg trd.by på Facebook

7. Barnevernspedagoger

2900 skal ha denne utdanningen i 2018, mot 3700 jobber.

8. Bioingeniører

I 2018 vil det trolig være 6100 personer med bioingeniør-utdanning, mens det er 6800 jobber.

9. Tannleger

4600 er trolig utdannet tannleger per 2018, mens det er 5200 tannlegestillinger som skal fylles.

Er det noe som engasjerer deg ekstra mye? Skriv til oss! Send debattinnlegg til trd.by@adresseavisen.no