Det nærmer seg slutten for årets fadderuke. I Trondheim betyr det slutten på to intense uker, hvor studentene har fått et innblikk i den nye hverdagen.
Det er ikke nytt at folk kommer med pekefingeren når grupper med unge mennesker møtes i sosiale sammenhenger, og hvert år diskuteres drikkekulturen, og støyen det fører med seg, under fadderuka.
Tidligere sosiologistudent Marius Vigen har undersøkt hvordan ukene bidrar til fellesskap og utenforskap.
I masteroppgaven sin fant han ut hva som gjør at noen studenter opplever de første ukene som inkluderende, mens perioden for andre kan oppleves som ekskluderende.
– Mange tenker at det bare er festing det handler om, men det er like mye en overføring av kompetanse i hvordan man er student, sier Vigen til Trd.by.
I dag er Marius Vigen doktorgradsstipendiat ved instituttet for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Der har han fortsatt å forske på fadderuka og andre sosiale fellesskap.
Hva er ditt forhold til fadderuka?
Veldig viktig for studenter
Fadderuka er et godt eksempel på mennesker med forskjellig bakgrunn og personlighet som samler seg. Sosiologen interesserte seg for hvordan gruppeliv utspiller seg. Det beskriver han som både kaotisk og forutsigbart.
– Det er en ny periode og overgang som er preget av et herlig kaos. I tillegg til festingen, er det også et sett med normer og forventninger, sier han og legger til:
– Selv om mange klager på støy, ser vi at fadderuka er viktig for studenter. Perioden er frivillig og dugnadsbasert, og tar sikte på å innlemme nye studenter inn i studentfellesskapet.
Vigen beskriver fadderuka som et «krasj-kurs» for studenter. De får innblikk i hvor de kan kjøpe bøker, hvor de kan ta bussen, og en oversikt over de beste leseplassene på campus.
– Man får tilgang til en del uformell kunnskap, som man ikke lærer andre steder.
Det var dette som overrasket Vigen mest.
– De fleste var tydelig på at det var ikke der de fant bestevennen sin, men men man får en gruppe, og noen relasjoner med seg i oppstarten av studietiden.
Vigen har selv vært fadder og fadderbarn. Han er også enig i at den største ulempen er alkoholens rolle i perioden.
– Alkoholen kan fungere som et sosialt lim i det nye grupper skal etableres. Samtidig tar den vekk noe av periodens «godhet».
Forventninger om å ha med seg alkohol
– Følte du på et drikkepress?
– Ikke direkte. Men i historien om fadderuka ligger det noen forventninger om at man skal ha med seg alkohol på sosiale sammenkomster, sier Vigen og kommer med eksempelet:
Man møtes for en sosial kveld. De fleste kommer med en sekspakning med øl. En annen har med to. De med seks øl viser at de har investert mer i kvelden, enn den med to øl. Da kommer spørsmålene «Skal du noe viktigere i morgen?».
– Det kan tolkes som om man ikke er villig til å ofre dagen etterpå for fellesskapet, forklarer han.
I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2022 rapporterer halvparten av deltakerne at det drikkes for mye i studentmiljøet. 61 prosent etterlyste flere alkoholfrie tilbud.
Vigen tror at å arrangere flere alkoholfrie tilbud kan bidra til en bredere inkludering under fadderuka.
– Utfordringen da blir å få folk til å møte opp.
Hvordan forholder du deg til alkohol i fadderuka?
– Alle må føle seg komfortable
I år er 20-åringene Brage Kvisten og Mattis Andersen faddere for studenter som ønsker å prøve seg på europastudier.
De var fadderbarn i fjor, og vet at drikkepress er et av de største problemene med fadderuka. Det prøver de å ikke bidra til.
– Alle må føle seg komfortable. Vi har vært gode på å inkludere alle sammen. Om man drikker eller ei skal ikke ha noe å si, sier Andersen.
Deres linjeforening har arrangert alkoholfrie aktiviteter på dagtid.
– Det bygger opp fellesskapet i gruppa, sier Kvisten.
Selv om mulighetene er der, sier de at det er svakt oppmøte på alkoholfrie arrangement. Derfor er de enig i at det burde jobbes mer med å gjøre de alkoholfrie tilbudene bedre.
Bidrar til et ekskluderende miljø
I dag har Marius Vigen et stipendiat ved Instituttet for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Der forsker han på hvordan man kan skape inkluderende byrom og sosiale fellesskap.
Sammen med sosiolog professor Aksel Tjora har han tidligere i år publisert den vitenskapelig artikkelen «Å drikke seg til studentkompetanse». Nå forsker de på hvordan man kan få til et samspill som fungerer bedre mellom ulike grupper i samfunnet.
– Møllenberg er et eksempel på en omdiskutert bydel i Trondheim. Der er samspillet mellom studentene og de fastboende utfordrende, sier Vigen.
Han peker også på problemet russen har med at de ikke har plasser å være.
– Istedenfor å kunne samles på de store felles møteplassene, blir russen nødt til å møtes i teltleirer, kjellere og på loft. Der er det ikke plass til alle, som kan bidra til at enkeltruss ekskluderes.
20-åringene Brage Kvisten og Mattis Andersen har ansvar for en liten faddergruppe, og har derfor ikke problemer med at de er for mange. Det vet de mange andre har.
– Det er nok ingen studenter som har muligheten til å ta inn 20 unger, pluss fadderbarn i leiligheten sin, sier Andersen.
– Det kan være et problem å dukke opp nærmere 30 personer på bar og. Derfor ender de opp med å dele seg opp, sier Kvisten.
Tips etter fadderuka
Fadderuka er kun starten på studentlivet for tusenvis av studenter. Etter disse ukene er det fortsatt mange nye inntrykk, og ting å sette seg inn i.
Dette er Vigens tips til nye studenter:
Dra på campus
Dra i forelesninger
Ta eierskap, og bli med på instituttets opplegg
Ta del i kollokviegrupper
– Selv om det kan virke skummelt i starten, bruk tiden godt i fadderuka, og bli vant til å være til stede, avslutter han.