Ariadne Loinsworth (28) sto mellom 2014 og 2017 på konsertscener i inn- og utland. Singlene smalt inn på hitlistene. Artistkarrieren hun drømte om, var blitt virkelighet i begynnelsen av 20-årene – som artisten «Ary».
Men album lot vente på seg, albumet som virkelig ville vise verden at hun greide det: Nå var hun ekte artist.
Og det kunne vært ute – om hun selv ville.
Men noe var feil. Så ble hun borte.
– Det har vært så mye motstand. Av og til har jeg følt at jeg har stått på en slags rampe og blitt heiset opp, og så skal det gå dritbra, men så kommer det en megakjepp inn i hjulet, sier Ary.
– Frustrerende at det gikk bra
Det har likevel vært mange oppturer også. Artistdrømmen ble tross alt oppfylt. Og den var ikke død. 10. september ga hun ut sin femte singel siden pandemisommeren 2020, «Birthday».
Pausen er over.
Og nå er artistkarrieren hennes i emning, på ny. For det er på mange måter en ny Ary som står og tripper for å kunne gå på scener og gjøre gigs når Norge nå endelig er åpnet opp.
– Jeg har nok blitt mer kynisk og bestemt. Det er en bransje hvor folk snakker i store ord, lover mye og snakker om fremtiden. Sjansen for at den fremtiden kommer er så liten, og det ignorerer man litt. Men det har vært spennende. Jeg føler at jeg endelig er ordentlig tilbake. Men jeg er tilbake på mine egne premisser. Jeg gjør det på min måte nå. Jeg har et team rundt meg som forstår at det er sånn jeg må gjøre det, sier Ary.
I pausen har hun lært å produsere musikk helt selv. For det var greia.
Musikken hun fremførte, som folk har elsket, elsket hun ikke selv.
– Selv om det gikk bra, så sto jeg på scenen og fremførte materiale jeg ikke var fornøyd med. Det var liksom ikke lagd med omtanke. Jeg drømte om å bli som artistene som produserer musikken sin selv. Hvor alt resonnerer med hvem de er og utstråler. Jeg hadde en drøm om å være sånn, en pakke hvor liksom alt skal høre sammen. Det var frustrerende at det gikk bra, for da måtte jeg jo fortsette sånn, men jeg visste det ikke var bærekraftig, sier Ary.
Hun understreker at hun er veldig takknemlig.
Da Andreas (24) fra Trondheim fortalte om det vanskelige på Instagram, kom historiene fra kompisene
Folk har bare ønsket å hjelpe henne, sier hun. Ary sier også at hun er glad for at hun tidlig ble signert av et plateselskap og lansert.
– For da kunne jeg leve av å være artist på fulltid, men baksiden var å stå på store scener og spille musikk som ikke var ferdig. Og bli lansert som uferdig artist, før jeg ble det som jeg hadde lyst til å bli. Det kunne hendt at det ville tatt like lang tid uansett, og jeg vet ikke om det hadde hjulpet å jobbe på kafé samtidig i stedet, sier Ary.
Mistet tvillingbroren
I 2018 forsto hun at hun ikke ville finne en produsent som kunne lage musikken hennes akkurat slik hun ønsket det selv. Da tok trondhjemmeren saken i egne hender.
For hver låt Ary hev seg på, gikk det raskere å for henne å mikse og trikse i lydredigeringsprogrammet.
Nå har hun funnet gullåren sin – i alle fall ifølge moren.
– Mamma kalte det en gullåre, og det synes jeg var så fint at hun sa; «Jeg synes du har funnet den.» Alle artister, når de har funnet sin gullåre, da kan de bare produsere. Jeg har testet ut mye, og jeg har endelig funnet en måte som gjør at jeg kan lage musikk som er veldig meg. Jeg er bare så fornøyd med alt. Jeg har snakket om at det har vært mye mostand, men nå føles det som det er veldig lite motstand. Nå går det fort fra idé til at det føles at det blir bra, sier Ary.
For pausen handlet først om at hun ville skrive uten å bli distrahert. Men plutselig handlet den om så mye mer.
NRK kalte henne «artisten som forsvant» i en reportasje i Dagsrevyen, men det var ikke Ary som forsvant.
Like før koronaen tok Norge, tok sorgen Ary.
I februar 2020 mistet hun tvillingbroren, Andreas.
– Jeg følte en rar lojalitet; at mitt liv også burde være over. At min rolle fra nå … sier Ary og må ta en pause før hun fortsetter:
– At min rolle skulle være å sørge resten av livet – og gi opp.
Når Oda (24) legger ut det hun lager, blir det solgt på under 20 sekunder
Nå blir hun «ekte artist»
Februar ble mars, og mars ble april. Hele tiden lå låta «Angels» på skrivepulten, en låt som søsknene hadde startet på sammen, men som nå også skulle handle om Andreas.
– Da ble «Angels» en måte å gjøre begge deler på, at jeg kunne være tilstede i sorgen, gjøre ære på Andreas, men også ta vare på meg selv og komme i gang med karrieren min. Karrieren min var jo skikkelig på halv tolv, sier Ary.
– Det var siste rest jeg sto i. Jeg var tom for penger, og det var faen meg pandemi. Det var liksom «hvem er Ary?» Folk snakket om meg i «past tense». Jeg trengte skikkelig å ta i et tak, og da var det veldig fint at det kunne kombineres. Jeg satt og grein og skrev den i tre-fire måneder, hvor jeg bare var i sorgen. Det var spesielt å vise den til foreldrene mine, sier Ary, som skrev ferdig «Angels» i august det året.
I september ble den gitt ut. Ett år senere har hun akkurat gitt ut sin femte egenproduserte låt.
– Hvordan går det i dag?
– Det går bedre. Jeg er fremdeles lei meg, men jeg tenker at selv om det er fristende å sette hele livet på pause, har jeg fått så mye igjen for at jeg har klart å gi ut musikk. Nå er jeg tilbake. Jeg føler meg tilbake, sier Ary.
Og nå venter debutalbumet. Det som skal gjøre henne til «ekte artist». Faktisk er det ferdig.
Men i en liten stund skal albumet bare være hennes.
– Det er så stort for meg. Jeg kunne lagd et album for lenge siden, men jeg ville laget et som jeg kunne høre på selv og som jeg synes var dritbra. Det har tatt meg lang tid å bli fan av Ary selv. Nå har jeg blitt det, så nå elsker jeg å høre på min egen musikk. Jeg gleder meg veldig til folk får høre det, sier Ary.
En av verdens største DJ-er til Trondheim i desember
– Det føles som jeg endelig kan bli en ekte artist, for når man gir ut album er man liksom ekte artist. Så kan det hende det får slakt, så da vil jeg bare den nyte denne perioden før anmeldelsene kommer, sier hun og ler.
Elsker Trondheim
– Når kommer det?
– Jeg vet ikke akkurat dato, men jeg tror det kommer i november. Det er håpet.
Etter hvert planlegger Ary også å legge ut på turné med den nye musikken. Kanskje bærer turen til hjembyen som hun flyttet fra som 20-åring?
– Jeg elsker Trondheim, og det er gøy å komme tilbake som artist. De som kjente meg da jeg bodde i Trondheim, visste at det kunne være 50-50 om jeg greide meg. Jeg var så utagerende og søkende som ungdom. Det er godt for meg å komme hjem og vise at det gikk greit, sier Ary.