Før konsertstart tenkte jeg tilbake på starten av SAS PLUS // SAS PUSSY-turneen, og hvordan det allerede da sprengte anmelderskalaen. Når Karpe og bandet nå avslutter både en lang turne og den første festivaldagen på Festningen, er det derfor riktig å anta at det ikke blir noe dårligere denne gangen.

«ZALIL» er første låt ut, en del av albumet som Karpe fikk høre fra «alle» var en «jævlig dårlig idè». Da de spilte på Studentersamfundet i mars hadde albumet med et eneste lydspor vært ute i drøye to uker. Allerede da kunne salen hvert eneste ord på rams. Vi snakker om Beatle-mania, men Karpe har oppnådd et nivå av tilhengerskare som må ansees som Karpe-mania. En finner knapt en mer dedikert fanskare enn Karpe-fansen, og det er vanskelig å se hvem som elsker hverandre høyest i denne relasjonen. Det er tydelig at Karpe virkelig elsker hver eneste sjel foran scenen, og spesielt Magdi tar seg god tid til å klemme og hilse og prate med alle han ser. Det finnes vel ikke en annen artist i Norge som klarer få snakkesalige trøndere til å følge med - men det klarer altså Karpe.

Produksjonen Karpe er et velolja maskineri, uten at det framstår som mindre autentisk av den grunn. Scenen er bygd i etasjer, hvor bandet står på den største og midterste skjermen. Det er bra, for de er vel så viktig for det helhetelige showet som det gutta i front er. «Rett i Foret», «Jeg er lei meg» og «hvite menn som pusher femti» kommer i kjapp rekkefølge. Allsangen går for fullt, og personen som er ansvarlig for pyroteknikk under festivalen får virkelig kjørt seg. Det er brennende hett, akkurat som sceneshowet.

Noe av det som gjør Karpe og konsertene deres til noe helt eget er den følelsen de evner å framprovosere. En føler nesten at en er en del av noe større. Her har du to sentrale stemmer som nekter å tie, som rapper om det vonde og som faktisk mener det. Ingen er trygge, og ingen skal få lov til å ytre hat eller fiendtlighet uten at det blir oppdaget. Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel får kanskje lyst til å kaste opp når de blir kalt rollemodeller, men det er vanskelig å benekte fakta. Det er derfor de er blitt såpass omfavnet og omdiskutert - fordi de gir en stemme til så mange. Til Anders Anundsens forferdelse. «Vi kommer aldri til å slutte synge denne sangen, så lenge vi sitter med de samme følelsene» roper Magdi, og spiller opp til «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» . Når den er ferdig, holder både Chiraq og Magdi opp hendene i peace-tegn, sammen med resten av de 14.000 frammøtte. Det er et av de øyeblikkene, de som du føler betyr noe ekstra.

Publikum er umettelig, men det er Karpe og gjengen også. Vi får hele fem låter i sluttpakken, og Isah som har fungert som gjest gjennom hele turneen tar sin rettmessige plass også her. Det er deilig å se, for han var noe anonym sist gang de var i Trondheim. Nå, noen måneder og utallige konserter senere, framstår han som selvsikker og et naturlig element av showet.

Med fare for å virke som jeg har hakk i plata: Karpe er det beste av liveproduksjon du får i Norge. Det er profesjonelt helt ut til fingerspissene, og det er godt gjort når en har hatt det halvåret som gutta har hatt. Om de er slitne, er det umulig å spore. Selv om det nå blir lenge til neste flygning med Karpe airlines, er jeg sikker på at det blir like moro neste gang. Ta det fra meg, som ikke engang er så stor fan. Dette er det beste du får.