Falske nyheter spres som ild i tørt gress på nett.
Stopp. Tenk. Sjekk. Det er rådene fra medietilsynet, men gjør folk det?
Syv av ti unge oppgir at de har kommet over feilinformasjon på nett. Falske nyheter, sammen med bildemanipulering, og det høyteknologiske verktøyet «deepfakes», gjør det vanskeligere og vanskeligere å skille mellom en ekte og en falsk nyhet på sosiale medier.
Ser du en gøy video eller et bilde, er del-knappen farlig nærme. Derfor er det kanskje ikke overraskende at de største delerne av feilinformasjon på nett er deg og meg.
Denne uken uttrykte justisminister Emilie Enger Mehl bekymring for at kunstig intelligens (KI) kan bli brukt til kriminalitet, som å skape falske nakenbilder. Influenser Linnea Løtvedt (23) har blant annet opplevd at bildene hennes brukes til å skape falske nakenbilder av henne.
Mehl skremt av KI-genererte falske nakenbilder
Unge sliter mest
Denne uken har Trd.by testet kildekritikken blant ungdommer i Trondheim.
I en test måtte elever ved Trondheim Katedralskole gjette om det de så var ekte eller falskt. Resultatet kan du se her:
– Problematisk
I gangen på Trondheim Katedralskole står førsteårselevene Johanna Soligard (16) og Mathea Nordstrand (16). De har den siste tiden blitt mer kjent med konseptet falske nyheter og «deep fakes».
– Hva synes dere om at det florerer feilinformasjon på plattformer dere bruker daglig?
– Jeg synes det er problematisk, men samtidig er det viktig at unge får med seg noe form for nyheter, selv om det er på Tiktok, hvor ting kan være feil, sier Nordstrand til Trd.by.
En undersøkelse fra Medietilsynet viser at ungdom synes det er vanskeligere å håndtere desinformasjon og falske nyheter enn resten av befolkningen.
Katta-elevene Johanna og Mathea sier at de oftest kommer over feilinformasjon på Tiktok og Snapchat. De er ærlige på at de flere ganger har trodd på noe, som har vist seg å være feil.
– Tror dere på alt dere ser på Tiktok?
– Er det ungdommer som sier helt tilfeldige ting, som for eksempel at Kylie Jenner har blitt mann, ville jeg dobbeltsjekket, men hadde det stått som en nyhetsmelding, så ville jeg nok trodd på det, sier Soligard.
Tenker bare at det stemmer, og går videre
Nylig ble et skjermdump-bilde av det som så ut som en vanlig VG-artikkel spredt på nett. Der sto det at den populære kjeden Normal hadde gått konkurs i Norge.
På bare et par timer fikk artikkelen mye oppmerksomhet, men det viste seg å ikke stemme.
Trd.by har også testet om elevene kan se hvilke overskrifter på adressa.no som er manipulert:
Stoler på influensere
– Hva gjør dere når dere kommer over informasjon dere blir usikre på?
– Jeg ville kanskje sjekket det, men samtidig hvis det er noe som ikke interesserer meg, tenker jeg bare at det stemmer og går videre, sier Nordstrand.
Dersom ukjente ungdommer kommer med påstander på nett, er 16-åringene kildekritiske.
Viktig å tenke seg om
I fjor høst begynte eksperter å advare mot en hormonfri trend, som oppsto etter at unge jenter fortalte om bivirkningene de hadde opplevd med prevensjon på nett.
Det gjorde helsepersonell bekymret, skrev VG i desember.
Jentene er enige i at terskelen for å tro på noe fra en influenser er lavere enn andre.
– Det kommer veldig an på hvem som sier det, sier begge.
Soligard legger til at det er viktig at man tenker selv også.
– Om en influenser kommer med en påstand om prevensjon, kan man tenke over at det ikke er vedkommendes fagfelt. Da hører jeg heller på en lege, sier hun.
– Hør heller på en lege, enn en vilkårlig på Instagram
Redaksjonsstyrte medier har folk som kvalitetssikrer innhold. Problemet med sosiale medier er at der får man alt mulig i en herlig blanding.
Det gjør det desto vanskeligere å oppdage feilinformasjon.
OsloMet-professor Kristin Skare Orgeret har forsket på falske nyheter og desinformasjon. Hun synes det er bra at unge er bevisste på at det finnes.
– Hva er problemet med at det blir spredt på nett?
– Problemet er at det er med å undergrave tilliten til mediene og annen informasjon de finner på nett, sier Orgeret til Trd.by og legger til:
– Dersom alle lyver til deg, mister man lett troen på alt. Da blir det vanskeligere å nå ut med riktig budskap.
Da prevensjon-debatten blusset opp i 2022, hang flere influensere seg på. Leger tror at det er med på å forklare hvorfor aborttallene i Norge har økt.
– Det handler om å se på hvem som sier hva, og hvilken bakgrunn de har. Selv om det er en kjent stemme, kan det hende at vedkommende ikke har kunnskap om det som videreformidles, sier Orgeret.
– Hør heller på en lege, enn en vilkårlig på Instagram.
Dette er ekspertens råd
I tillegg til «Stopp. Tenk. Sjekk», har eksperten en enkel tommelfingerregel for å sjekke om informasjonen er sann:
– Om du ser noe som trigger følelser raskt, kan det hende at det er en grunn til det, sier Orgeret.
– Det er de spektakulære tingene, som får folk til å reagere, men her må man tenke seg litt om før man deler.
Når ting først blir publisert på nett, lever det sitt eget liv. Derfor er det vanskelig å hente tilbake igjen feilinformasjon.
Det er ikke lenge siden bildemanipulering og «deepfakes» var lett å gjennomskue. I dag kan alt se ut som en nettside, eller X-melding. Det fikk ungdommene Trd.by snakket med erfare.
– Se hvem avsenderen er, og faktasjekk selv. Ikke forvent at andre gjør det for deg, avslutter Orgeret.