Jeg har fulgt Matoma siden han slapp remixen av Couherons «Deep End» i 2014. Litt sånn ut fra ingenting kom DJen fra Flisa og varmet samtlige dansegulv med sine tropiske rytmer. Godt hjulpet av suksessen til Kygo, var det plutselig et marked for norske DJs også ut i den store klubbsceneverden. Nesten over natten var Matoma på alles lepper, og på alles ører. Ikke helt overraskende, for han har siden starten jobbet knallhardt og turnert rundt for å vise fram musikken sin i alle hjørner av verden. Når han nå gjester Festningen og hovedscenen, er det med et løfte om et skikkelig bra vorsspiel.
For noe annet kan det ikke kalles når Matoma, eller Tom Stræte Lagergren som han heter, entrer scenen på slaget 18. Rett etter barnetv, middag og i beste førfesttid. Trondheim er på mange måter hjemmebane for Matoma. Det er her han har bodd de siste åtte årene, og mye av de største hitene ryktes å ha blitt produsert i studioet hans hjemme. Det er noe overskyet i dag, så her er det nok flere som har et håp om at den alltid blide entertaineren klarer kaste litt tropevarme over festningsletta. En fyr går forbi og sier høylytt at «Matoma må faen meg være bra med alle de bangersa!». Lista er satt.
Se bildene fra første dag på Festningen
«Jeg heter Matoma, og jeg er her for å lage liv» høres det fra scenen, og brått er kveldens største vorspiel i gang. Rett ut fra start åpner Lagergren med singelen «All Around The World» som ble sluppet i dag. CO2en skytes høyt, og han vrir og skrur på miksebordet. «Er dere klare?» roper han, før sangen veksles over i Zara Larssons «Symphony». Trondheim er klare de, for her både synges og danses det. Det er nesten litt som å være på et litt mindre, mer edru Tomorrowland. Tomorrowheim?
Det skal sies at det å anmelde en slik konsert (les: fest) er vanskelig når man ikke er en del av festen. Jeg gjør mitt ytterste for å delta i dansingen, men kjenner litt på det at en ussel pepsi ikke setter den samme stemninga som de rundt meg som må være på dagens fjerde eller femte øl. Det er først en fremst en fest dette her, med en som styrer musikken. Heldigvis for oss til stede, er Matoma såpass dreven i gamet at han vet akkurat hva kida vil danse til. «Levels» er jo et must på vors, også her. Denne glir igjen over i One Republics «Apologize» som igjen mikses om til introen i Otto Knows' «Million Voices» - allsangen er et faktum. Vel, så mye man kan synge med til instrumentaler.
«Old Thing Back», en av de store gjennombruddene til Matoma, er et herlig gjenhør. Her har han for anledningen tatt med seg et lite band bestående av trommeslager, saxofon og gitar. Det er et friskt pust i et ellers så standardisert djsett, og redder det fra å bli totalt generisk. For de av oss som legger merke til sånt. Her bistår også Matoma selv på vokal, og rapper over Biggie Smalls karakteristiske stemme. Det er vanskelig å ikke bli revet med av den genuine iveren han ytrer på scenen, og han passer på å komme ut fra miksepulten og prate både med de helt fremst og med oss resten via mikrofon.
Det hele topper seg med at de tre i bandet kaster ut flyteleker, og surfer på folkehavet. Et ørlite fyrverkeri skytes opp fra scenen, etterfulgt av en god del pyro. Når «Wonderwall» fyller festningsparken, er det et tegn på at festen snart er over. Jeg kan hvertfall aldri erindre å ha hørt Wonderwall på noe annet enn en etterfest. Det ble altså en feststart på ettermiddagen, selv om Matoma godt nok kunne spilt en time senere. Da hadde nok lysshowet og pyroen fått sin fulle effekt.