I mars lanserte syfellesskapet Fæbrik – med influensere som Jenny Skavlan og Ingrid Bergtun i spissen – et festdrakt-mønster, og den 30. april inviterte de til festdrakt-fest i Frognerparken.
Der krydde det av folk som hadde sydd egne festdrakter, meldte MinMote.
Marie Hansen (28) fra Madla sydde sin første festdrakt i 2019, og merker at flere har fått øynene opp for plagget.
Festdrakt til 250 kroner
Hansen forteller at hun har sydd klær selv siden 2016 da hun ikke ønsker å støtte fastfashion-kjedene.
Når Oda (24) legger ut det hun lager, blir det solgt på under 20 sekunder
Hun foretrekker også gamle stoffer og gjenbrukstekstiler, noe hun også valgte da hun sydde sin første festdrakt for tre år siden.
– Det at det er stoffer som har levd et liv i andre sine stuer syns jeg er veldig gøy. At noen har spist middag på det før, eller at noen har sovet i det syns jeg er veldig sjarmerende.
Hansen fant alt hun trengte av stoffer på loppemarked, og endte opp med en festdrakt som kostet 250 kroner.
Går for festdrakt på 17. mai
I fjor sydde hun ny festdrakt da den første ble laget før hun ble «ordentlig flink». Den nye drakten har farger og mønstre som Hansen føler uttrykker henne selv bedre.
– Jeg hadde egentlig en plan om å lage festdrakt nummer tre i år, nettopp fordi jeg mangler det siste perfekte med drakten min for at jeg skal virkelig elske den.
Over én million har sett ryggsekken til Runar (23) – men kun et fåtall får kjøpe den
Hun holder nå på med å designe «den perfekte drakten» som skal bli helt riktig i passform, farger og uttrykk. I tillegg skal den kunne kombineres på ulike måter.
– Den perfekte «Marie-stakken», sier Marie Hansen og ler.
– Blir det bunad eller festdrakt på 17. mai i år?
– Jeg er i en festdraktfasinasjons-periode, så blir nok festdrakt som blir brukt i år og litt fremover. Bunaden må sys ut på et tidspunkt, og så lenge jeg har andre alternativer som jeg liker minst like godt, blir det dem.
Får mange forespørsler
Hansen har nå en Instagram-konto med 6000 følgere. De kan se både festdraktene hennes, men også annet håndverk hun driver med.
Nå får hun henvendelser fra folk som ønsker at hun skal sy festdrakt til dem.
– Jeg får veldig mange forespørsler, men de fleste syns det blir veldig dyrt, så det er lite som landes. For en hel drakt er startpris 15 000 kroner. Det er jo mye penger, men det er ekstremt mye arbeid, forteller hun.
Slik blir 17. mai-sendinga på NRK
Hun tror veldig mange har inntrykk av at det er lett å sy en festdrakt, siden de har sett at så mange syr selv i det siste. Men det er mye mer arbeid å sy til andre enn til seg selv, understreker Hansen.
– Man må regne med hele prosessen med kommunikasjon med kunde, finne stoffer, planlegge, tilpasse og vaske. Så det tar mye lengre tid når det er til noen andre.
Fæbrik-Ingrid: – Rørende
Sy- og gjenbruksinfluenser Ingrid Bergtun er én av Fæbrik-jentene som står for mye av suksessen med de selvsydde festdraktene.
Hun forteller at sykollektivet laget oppskriften fordi de selv syns det var et morsomt plagg å sy. Oppskrift med mønstre ble sluppet 17. mars, hvor Fæbrik inviterte folk til å bli med på sy festdrakt sammen i sosiale medier – og til slutt møtes i Frognerparken i april.
– Vi hadde ikke peiling på hvor mange som kom, vi visste at det var ganske mange som sydde sammen med oss, men ikke at det var så mange. Det var skikkelig rørende og vi ble helt overveldet over hvor mye personlighet det går an å putte i en festdrakt, sier Bergtun.
Veldig mange hadde skaffet stoffer fra gjenbruksbutikker eller brukt tekstiler arvet fra besteforeldre.
– Vi støtter jo veldig at man bruker tekstiler som allerede er produsert, og prøver å inspirere til det, sier Bergtun.
– Hva blir det neste?
– Vi har fått en del forespørsler om vi kan lage festdrakt til herre og barn, så vi har tenkt litt på å muligens få til noe der, vi får se, sier Bergtun.
Hun forteller også at festdrakten kan kombineres på mange måter. Ved å hacke mønstre, kan man lage en festdrakt med egen overdel og så bruke et annet buksemønster og sette det sammen.
– Jeg har ikke tenkt over hvor ekskluderende bunad kan være før jeg så den kjønnsnøytrale bunaden. Både med det at du ikke har tilhørighet noe sted, eller ikke har råd til bunad, men det at man rett og slett ikke trives i kjole.
– Ved å sy selv har du friheter til å hacke og gjøre endringer som man selv vil, sier hun.
Embla bunader: All interesse er god interesse
Daglig leder og medeier i Embla Bunader Kvadrat syns festdrakt-utviklingen er morsom å følge med på. Hun er ikke bekymret for at festdrakten konkurrerer mot bunaden.
– Vi har bare en gjensidig glede av hverandre. Det at folk velger å sy egen festdrakt betyr at de liker plagget og at de er interesserte. Og så kan det hende at de kommer til oss for inspirasjon eller råd, eller for å kjøpe deler til festdrakten, sier Kristiansen.
Kristiansen forklarer det slik at en bunad er gjerne utviklet i et geografisk område, og det er forventninger til hva en skal ha til av plagg, deler og hvilke farger og stoffer som skal brukes. Det er en klar og tydelig ramme for hvordan den skal se ut.
Mens festdrakten kan du bygge opp akkurat som du selv vil. Den vil da antageligvis bli en god del billigere, da du kan bruke stoffer som du selv ønsker, og er ikke begrenset til de stofftilbudene som normalt tilbys til en enkelt bunad. Du har ingen regler for hvordan den må se ut.
– Det er ikke til å stikke under stol at en bunad er satt sammen av stoffer av høy kvalitet, det er en av grunnene til at den kan gå i arv i generasjoner. Mens en festdrakt velger man gjerne litt billigere stoffer med bomullsstoffer eller syntetiske materialer, så vil den nødvendigvis ikke vare så lenge, sier Kristiansen.