#1: Radikal 206-åring
Den 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, noe som sikret landet større grad av selvstendighet (selv om vi forble i union med Sverige fram til 1905).
Grunnloven var blant de mest radikale i hele verden, sett ut fra tiden den ble skrevet! Det er også den nest eldste i hele verden, kun slått av USA (som fikk sin i 1787).
Familiebedriften fikk tid til overs da utbruddet kom. Det resulterte i et morsomt påfunn
#2: «Kongen» av 17. mai
Flere har gjerne et betent forhold til Henrik Wergeland, og forbinder ham med norsktimer og språkstrid, men han har også kallenavnet "17. mai-kongen".
Dette fordi han var en av de største pådriverne for 17. mai som den festdagen det er i dag. Faren hans var en av de såkalte Eidsvoll-mennene, og selv kalte Wergeland seg for "Grunnlovens seks år eldre bror".
Han er blant annet kjent for talen han holdt ved Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, på tross av at han var i heftig bakrus.
#3: Milliarder i skapet
Mange benytter anledningen til å ikle seg sitt flotteste plagg: bunaden. Visste du at i norske hjem finnes det minst 2,5 millioner bunader til en verdi av hele 30 milliarder kroner?
Og i verdens rikeste land klarer vi ikke å la være å diskutere det over snittet dyre plagget (alt fra 30 000 til 60 000 kroner).
#4: Ja, vi elsker is!
For mange hører 17. mai og is sammen. Tallene til Narvesen viser at uansett vær, er fortsatt issalget fire til seks ganger så stort denne dagen som andre dager.
#5: Furet værbitt over vannet eller landet?
De fleste med en dose nasjonal selvrespekt kan første verset av Ja, vi elsker. Men visste du at det er syv vers til? Om du ønsker å pugge dem, finner du den fullstendige sangen her.
#6: Kongelig vink
Kongefamilien har helt siden 1906 (første 17. mai med egen konge) vinket til barnetoget fra slottsbalkongen. De eneste unntakene er 1910 (kong Edward VIIs begravelse) og andre verdenskrig. I år er det intet barnetog, og Slottsplassen er stengt. Årets markering går absolutt inn i historiebøkene.
Ikke russetid før i juni, men fester likevel: - Vi har prøvd å overholde de reglene som er gitt
#7: Kult med korps
Mange forbinder 17. mai med korpsmusikk – enten det er en gledelig eller en forferdelig assosiasjon. Men visste du at Norge er det landet med flest korpsmusikanter i forhold til innbyggertall? Etter fotball er det den mest vanlige fritidsaktiviteten for barn!
#8: Trondheim først ut
Visste du at den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815, ett år etter at Grunnloven ble utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll?
#9: Digitalt i 2020
I år blir det arrangert digitalt skoletog med kulturinnslag fra barneskolene rundt omkring i byen, hovedtale ved Arve Tellefsen, festsalutt, festkonsert, allsang og veteranbilkortesje. I tillegg skal helikopter fly over byen, og videoen strømmes blant annet her hos Adresseavisen!
#10: Først bare gutter i barnetoget
Det første barnetoget het «Smaagutternes Flagtog» og gikk i 1870. Først 19 år senere fikk jentene også bli med.
#11: Pølser, pølser, pølser
Vi spiser i snitt fire pølser hver på nasjonaldagen. Nortura anslår at det selges om lag 20 millioner pølser i dagene før 17. mai!
#12: Sprudlende start
Mange begynner nasjonaldagen med en bedre frokost og noe boblende i glasset - den store champagnefrokosten. Men de færreste stiller vel egentlig med champagne på frokosten, da det finnes langt rimeligere (og gode!) alternativer som heter Cava og Prosecco...
Karen (24) blir ny leder av Samfundet: – Det blir en rar oppstartsperiode
#13: Kristendom og frihet
Det er umulig å gå gjennom 17. mai uten å observere det norske flagget. Men har du tenkt over at det er kristendommens kors som er hovedsymbolet i det? Eller visste du at rødt, hvitt og blått er frihetens farger?
#14: Symbol på nazi-motstand
Under andre verdenskrig var det forbudt å feire nasjonaldagen, da en slik patriotisk feiring ble sett på som tysker-fiendtlig. Som et resultat ble flagget et desto sterkere symbol på motstand.
#15: Russ i regnbuens farger
I dag er det vanligste å kle seg i rødt, blått, svart eller grønt når du er russ. Men visste du at tidligere brukte farger for eksempel var:
Gulruss - elever som tidligere avluttet 3 år yrkesskole.
Lillaruss - elever som avsluttet 3-årig videregående utdanning, med fordypning i formgivningsfag.
Hvitruss - elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje. Fargen er fortsatt i bruk på Tromsdalen videregående skole.
Oransjeruss - avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek.
#16: Været som var
Selv om Eidsvoll-mennene var så smarte at de skrev under på Grunnloven i vårmåneden mai, er det som kjent ikke alltid en garanti med sol og varme denne dagen her til lands.
Den aller våteste 17.mai-feiringen skjedde i Modalen i Hordaland (selvfølgelig) i 1989, da ble det målt hele 43,2 millimeter nedbør fra kl. 07 til 19.
Den kaldeste 17. mai forekom i 1996, da lå temperaturen på -14,5 grader i Suolovuopmi i Finnmark. De måtte nok ha ull under bunaden sin, for å si det sånn!
Men enkelte år har vi fått en slik 17. mai vi alltid drømmer om: Med grillvær, is som smelter og bunad uten cape.
I 1980 var det en av tidenes varmeste 17. mai-feiringer, og i Gvarv i Telemark ble det målt hele 27,5 grader!
#17: Ordet «hurra» stammer fra kampord
«Hipp, hipp, hurra» runger gjennom Norges gater denne dagen. Men hva betyr det egentlig?
Ifølge språkforsker Sylfest Lomheim stammer ordet fra det russiske kampordet «urà» som betyr «drep».
I Norden har det vært brukt som et gledesrop siden begynnelsen av 1700-tallet. Oss dødelige fikk seks ganger hurra, mens de kongelige fikk hele ni hurra-rop.
Og med det ønsker vi deg en fantastisk og annerledes 17. mai-feiring! La oss feire sammen, hver for oss.