Det har vært skrevet mye i mediene at flere barn og unge sliter med psykiske lidelser under pandemien.
– Det vi har sett og er bekymret for er, at gjennom pandemien så har den psykiske helsen til barn og unge virkelig forverret seg, sier Ulrikke Torgersen i MDG Rogaland.
Nesten seks av ti under 30 år har følt seg mer ensomme under pandemien, ifølge Helsepolitisk barometer fra Kantar. Andelen unge som føler de er ved god helse har gått ned, fra 72 prosent i 2020 til 66 prosent i år.
– Det som er problemet er at korona bare har satt et forstørrelsesglass mot et problem som allerede eksisterte, for det har ikke manglet på advarsler om at dagens psykiske helsevern er altfor dårlig, sier Torgersen.
Ingen økning i psykiske plager hos ungdom - unntatt hos én spesifikk gruppe
Høie: – Et av regjeringens viktigste satsingsområder
Via e-post svarer helse- og omsorgsministeren Bent Høie på spørsmål fra Byas.
Med tanke på at Erna Solbergs regjering har styrt siden 2013 og tallet på unge med psykiske lidelser og problemer bare øker. Tross mange faresignaler, hvorfor har ikke regjeringen klart å begrense skadeomfanget?
– Det er riktig at vi over noen år har sett en økning i blant annet selvrapporterte psykiske plager, særlig gjelder det unge jenter. Vi jobber for å få mer kunnskap både om årsakene til dette, om konsekvensene og hvilke tiltak som er best å sette inn over tid. Jeg ga derfor Folkehelseinstituttet i oppdrag i 2020 å samordne nasjonale fagmiljøer for å få mer kunnskap om psykisk helse, svarer Høie, som mener at psykisk helse er blitt prioritert:
– Det er et av regjeringens viktigste satsingsområder. De siste tiårene har det skjedd store endringer, og tjenestetilbudet har fått større bredde og kapasitet. Ventetidene går ned og flere pasienter får behandling. Tilbudet i kommunene er styrket, og vi har lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Fortsatt er det en vei å gå, og vi skal bruke erfaringene fra det siste året til å forbedre psykisk helsehjelp til barn og unge som har behov for det.
Rådet for psykisk helse: – Altfor lang ventetid
Allerede før korona påpekte Rådet for psykisk helse at det var rift om plassene i psykisk helsevern.
– Lenge før pandemien så vi at det var manglende kapasitet og manglende samarbeid mellom de ulike sektorene og de ulike behandlingsnivåene, sier generalsekretær Tove Gundersen til Byas.
Gundersen forteller også at det er steder i Norge hvor ventetiden for behandling er opp mot 52 dager.
– Det er altfor mange dager i et ungt menneskes liv. Tidlig god og riktig hjelp har avgjørende betydning for barnas videre utvikling.
Generalsekretæren forteller videre at prosenten av de som får avslag på behandling etter henvisning fra fastlege eller kommunehelsetjenesten, er mellom åtte og 56 prosent.
Vil omprioritere penger
Torgersen i MDG har flere punkter som hun mener må til for å forbedre dagens situasjon:
Ventetiden må reduseres betraktelig
Kvaliteten i helsetjenestene må forbedres
Kvaliteten bør være lik i hele landet
Flere plasser må opprettes
Det må settes inn et ettervern for dem som er ferdig med behandling
Pengene for å gjennomføre dette skal komme fra en omprioritering av statsbudsjettet, forteller hun.
– Så det er ikke sånn at pengene ikke er der, vi må bare omprioritere smart og vi mener at regjeringen har brukt penger på en måte som ikke er smart.
Noe av det Torgersen peker på som «ikke er smart» er at under koronaforhandlingene i fjor gikk regjeringen inn med milliardhjelp til flyselskapene og en skatteutsettelse på 100 milliarder kroner til oljenæringen.
Helse- og omsorgminister Bent Høie svarer slik på kritikken:
– Jeg er uenig i påstanden om at olje- og flybransjen prioriteres foran unges psykiske helse. Regjeringen gjør det vi kan for å ivareta barn og unge under pandemien, og satte tidlig ned en koordineringsgruppe som følger med på tjenestetilbudet til barn og unge.
– De har til nå levert 12 statusrapporter som har vært viktige for å iverksette tiltak. Vi har gitt tydelige føringer om at tilbudene til barn og unge skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelige så langt det er forsvarlig ut fra smittesituasjonen, skriver ministeren.
Han nevner også at det i februar ble innvilget 100 millioner kroner til BUP og at det er bevilget betydelige midler for å redusere de negative konsekvensene smitteverntiltakene har for barn og unges helse. Dette kommer i tillegg til at det i 2021 er bevilget 170 millioner kroner i statsbudsjettet til å følge opp tiltak i regjeringens Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
– En generasjon som må starte i oppoverbakke
Tall fra SSB tyder på at det er en eldrebølge på vei til Norge: Det fødes færre barn og folk lever lengre enn før. Om ti år vil det være flere eldre enn barn og i 2060 vil en av fem nordmenn være over 70 år. For å sikre velferden, kreves det at folk kan jobbe og betale inn skatt.
Dette bekymrer Torgersen i MDG:
– Det som blir konsekvensen er at vi får en generasjon der flere får psykiske lidelser. Vi risikerer en hel generasjon som må starte voksenlivet i oppoverbakke. Det er de som både skal møte klimakrisen og ta vare på de eldre i den eldrebølgen som kommer. Vi vil kunne rutte med mindre fordi vi skal gå inn i en tid der det blir flere eldre og færre yngre, sier Torgersen.
Kiran (28) får daglig hat på Tiktok: - Det går mest i at jeg kommer til å havne i helvete
Helseministeren understreker at regjeringen vil vurdere om det er behov for å styrke innsatsen for unges psykiske helsevern utover tiltakene som til nå er gjort og planlagt:
– Snart får vi svar fra ekspertgruppen som har fått i oppdrag å se på hvordan pandemien har virket inn på innbyggernes psykiske helse, og hvor innsatsen eventuelt bør styrkes. Vurderinger fra denne ekspertgruppen skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak, svarer Høie.