– Jeg liker å dyrke ting og jeg liker å vite hvor ting jeg putter i kroppen kommer fra. Det var egentlig begynnelsen på det hele, sier Anna Widén-Björk.
Etter å ha hørt om stjernekokken Magnus Nilsson som laget sin egen snus ved den tidligere restauranten Fäviken i Åre, begynte hun å dyrke tobakk hjemme hos seg selv.
– Det var nok mange som trodde jeg var dum i hodet. Mange tror at tobakk ikke kan vokse i Norge, men det kan det så absolutt. Vi har mye dagslys og vann, sier hun.
Piloten Shaduman (30) fra Trondheim måtte tenke nytt. Nå har han startet egen bedrift
Startet nytt selskap
I fjor startet Widén-Björk selskapet Snusbonden sammen med Håvard Mordal Dretvik og Eirik Volent.
– Vi står alle på ski, og det var vel på en eller annen afterski at vi ble enige om å teste ut dette i en litt større skala. Det er på fest at de fleste gode ideer blir til, sier Volent og ler.
Noen frø i bakhagen til Widén-Björk ble raskt til 150 tobakksplanter, og hele produksjonen ble flyttet til Potten Gård på Byneset hvor Dretvik er bonde.
I fjor ble det totalt 2200 planter, og trekløveret har fra i fjor høst og til nå solgt rundt 3000 snusbokser under navnet «Snusbonden». I år har de hele 31 000 planter. Etter at Adresseavisen skrev om selskapet i fjor sommer, forklarer Volent at det ballet på seg.
– Etter oppslaget har vi fått en massiv respons. En aktør ringte for å spørre om de kunne selge oss snusbokser, og en annen ville selge snusen vår. Det tok helt av, sier han.
Skal bli to meter høye
Driverne peker på at tobakksproduksjon i Norge ikke er noe nytt. Ifølge Dretvik har det vært tobakksproduksjon på Byneset før i tida, og ifølge Folkehelseinstituttet var det produksjon av norskavlet tobakk fram til 1920 i Indre Sogn.
For noen uker siden ble de første frøene sådd på låven på Potten gård. Når plantene er rundt 20 centimeter skal de ut på jordet, hvor de på et halvt år blir rundt to meter høye, ifølge Dretvik. På høsten er det først tørking som står på agendaen, før plantene kvernes.
– Da blir de til et slags grovmel, før vi blander det med andre ingredienser for å få snus, forklarer han.
Alt fra tørking og kverning til testing, smaking og pakking gjør de tre ingeniørene selv. De har alle jobb ved siden av, men Volent har vært koronapermittert de siste månedene.
– Akkurat det tror jeg har reddet hele greia. Jeg er bekymret for når du skal begynne å jobbe igjen. Når du skal klistre tre lapper på hver boks, blir det en del arbeid, sier Widén-Björk og ler.
Med sine 31 000 planter tar de nemlig sikte på å produsere hele 80 000 snusbokser i år.
Ny ordning
Snusbøndene kjenner ikke til at det fins noen andre som driver med kommersiell tobakksproduksjon i Norge. Det gjør ikke Helsedirektoratet heller, ifølge fungerende avdelingsdirektør Erlend Bø.
1. november trådte en ny bevillingsordning for innførsel av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon til Norge i kraft. Den gjelder også utførsel og produksjon.
– Som mange andre land har Norge skrevet under på WHOs tobakkskonvensjon, og et av tiltakene er at man må ha tillatelse til å kunne drive med dette. Fram til 30. april er tobakksproduksjon uten bevilling lov, sier Bø.
Snus omfattes av tobakksskadeloven. Dette innebærer blant annet at boksene skal også være merket med tekst som forteller om helseskadene ved bruk. I en rapport om helserisiko fra Folkehelseinstituttet fra 2019, konkluderes det med at det blant annet er sannsynlig at bruk av svensk snus blant menn fører til økt risiko for kreft. Rapporten konkluderer også med at det øker risikoen for høyt blodtrykk.
– Hvilke tanker har dere om at dere produserer et produkt som betegnes som at det kan være helsefarlig?
– Mange diskuterer hvorvidt snus er helsefarlig, men det er klassifisert som det og det må vi ta utgangspunkt i. Vi har ikke en ambisjon om å gjøre dette til et helseprodukt heller, men vil skape bevissthet rundt hva det er folk stapper i munnen, sier Volent.
Åpner sine to første butikker i Trondheim: - Vi har fått massevis av forespørsler
Vil lage en opplevelse
Widén-Björk peker på at de ønsker å skape en opplevelse med sine produkter.
– Hittil har snus bare vært snus. Det finnes selvfølgelig ulike smaker, men dette med håndverkssnus er nytt. Vi vil at snus skal være mer enn bare forbruk, og en smaksopplevelse.
For hver batch som lages er det nye smaker som testes ut, ifølge driverne. Det betyr at ingen av dem smaker likedan. Hittil er tre snustyper lansert, og en fjerde er på vei. Den inneholder blant annet gin.
– Vi skal ikke nødvendigvis være de som lager snus du kjøper hver dag, men kanskje til en spesiell anledning eller i en gave, forklarer Dretvik.
Snusbøndene peker på at mikrobryggeri har blitt veldig populært de senere årene. Det tror de også at «snusbryggeri» kan bli. De siste månedene har de fått testa markedet.
– Julesnusen vår ble for eksempel solgt ut på 12 timer, noe som tyder på at dette er noe markedet vil ha. Vi synes det er artig med så mye blest, og opplever at de fleste synes det er spennende, sier Volent.
– Hva er målet videre?
– Å holde på den størrelsen vi har nå, skape mer interesse rundt det vi gjør og kanskje få i gang en helt ny kultur. Vi skal selvfølgelig ikke fremme det helseskadelige, men kanskje noen kan la seg inspirere til å gjøre dette ordentlig. En dag håper vi at dette også kan skape arbeidsplasser, sier Volent.