Trd.by skrev om NTNU-studenten Katharina Hovde, som i sommer opplevde å stryke på hjemmeeksamen, klage på karakteren og få A.
På NTNU blir det automatisk en ny vurdering av sensorene når opprinnelig karakter og ny karakter skiller så mye.
NTNU-student Katharina (22) gikk fra stryk til A på eksamen: – Trodde ikke det gikk an
Nå har Hovde fasiten i hånd og sin endelige karakter: Hun kunne knapt endt lenger unna de to første vurderingene.
– Jeg synes det er rart at noen mener det er F, og noen som mener det A, og nå er det noen som mener det er en C, sier Hovde.
Eksamenen ble tatt ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR) ved NTNU.
Forvirret over karaktersystemet
Faglæreren som gjorde første sensur, vurderte altså eksamensoppgaven hennes til ikke å ha besvart oppgaven. De eksterne sensorene fra klagekommisjonen (se faktaboks) mente, uten å vite opprinnelig karakter, at oppgaven hennes ikke kunne vært bedre.
Når dette skjer, møtes faglærer og sensorer fra klagekommisjonen. All dokumentasjon blir lagt frem. Begges argumenter blir lagt frem. De blir så enige om hva som er riktig karakter.
Jentene får bedre eksamensresultater enn guttene
I dette tilfellet ble de enige om at de begge hadde vurdert feil først.
– Hvis jeg hadde fått C på den første klagen, hadde jeg vært strålende fornøyd. Da jeg klagde på en stryk, var målet bare å stå, sier Hovde.
Hovde har forståelse for at det er vanskeligere å vurdere oppgaver innenfor fagfelt som ikke har like klare fasitsvar, som for eksempel matematikk.
– Jeg skjønner også at folk kan krangle om det er en A eller B, men om det er en F eller A, og det tydeligvis er en C? Jeg bare synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til karaktersystemet når jeg får så forskjellige tilbakemeldinger fra forskjellige folk innenfor det samme fagfeltet, sier 22-åringen.
– Vi har kun hatt ett eller to vedtak som dette på 100 år. Det er helt fantastisk
– Selvsagt uheldig
Heine A. Holmen, leder ved IFR på NTNU, forklarer at universitetet har valgt å være åpne om prosessen fra klage til endelig karakter.
– Det fremstår med andre ord som mer ekstremt fordi man nå får innsyn i hele denne prosessen, sier Holmen.
Han forklarer også at det ved reell uenighet ofte er slik at sensorene må møtes på midten.
– Da ligger det egentlig i sakens natur at man ofte får en sluttkarakter som er like langt unna både opprinnelig satt karakter og den som klagekommisjonen først setter, sier Holmen.
Da Trd.by snakket med Holmen sist, varslet han at instituttet skulle gå gjennom rutinene sine. Det forteller han at de nå har gjort.
– At det får så store utslag er selvsagt uheldig – og, som jeg sa tidligere, svært uvanlig – men for å unngå at lignende skjer igjen, så har vi innført en ny rutine ved IFR fra nå av, sier instituttlederen.
Skjerper rutinene
Nå skal det bli strengere på at opprinnelig kommisjon og klagekommisjon alltid skal ha et møte i forkant, hvor de går gjennom kriterier og hvordan eksamen skal vurderes, forteller han.
– På den måten kan vi kanskje utveksle nok informasjon til at det forhindrer at samme ekstreme utslag skjer igjen, siden klagekommisjonen da vil vite mer om hva faglærer og opprinnelig kommisjon har vektlagt i sine vurderinger, sier Holmen.
– En annen ting er at vi vil være enda mer bevisst på hvordan vi utformer sensorveiledninger, sier han.
Etter at Trd.by snakket med Holmen og Hovde, har sistnevnte fått begrunnelsen for den endelige karakteren.
Trd.by har fått se begrunnelsen, hvor det kommer fram at faglæreren og de eksterne sensorene i klagekommisjonen brukte ulike kriterier for å vurdere oppgaven hennes.
Klagekommisjonen forholdt seg til kriterier fra et nasjonalt fagråd, mens faglæreren brukte kriterier som var satt lokalt og som ikke var formidlet til sensorene fra klagekommisjonen.
Faglæreren skriver derfor til slutt at instituttet vil «forbedre sin prosess for å håndtere sensur» og viser til de samme tiltakene som instituttlederen nevner for Trd.by.