Da Aubrey Plaza inntok Fårö i sommer, korresponderte det med 39-årsdagen hennes. Dermed stemte gjestene på Bergmansenteret i et «ja, må hun leve».

– Det var veldig pinlig, vedgår hun overfor nyhetsbyrået TT.

– Jeg er ingen fødselsdagsperson. Når jeg fyller år, pleier jeg å gå tur i skogen og gråte i ensomhet, tilføyer skuespilleren som figurerte sentralt i den foreløpig siste sesongen av hitserien «The White Lotus».

Mørke sider

Emmy-nominerte, Delaware-bårne Plaza var i Sverige for å kaste glans over Bergmanuka. Temaet i år var «Synd og skam», hvilket etter sigende passer henne bra.

– Synd og skam føles riktig for meg, erklærer hun.

– Jeg liker Bergman-temaene som utforsker de mørke sidene ved menneskets natur, gjennom kjærlighet, død og komplikasjonene i monogami. Og relasjonene hans med skuespillerne – som han iblant var gift med. Jeg er også gift med en manusforfatter og regissør. Jeg har laget filmer om å lage film, og jeg har spilt rollen som skuespiller, fortsetter Plaza, som er gift med regissøren Jeff Baena.

Ukoordinert sex

Plaza er heller ikke ukjent med å spille inn sexscener. I 2013 laget hun for eksempel «The To Do List», om en ung kvinne som bestemmer seg for å lære alt om sex før hun begynner på universitetet. En av onaniscenene skal ha vært helt usimulert.

– Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort. Jeg har alltid gjort det som er bekvemt for meg, og ofte har det vært veldig ubekvemme ting, sier Plaza, skjønt hun presiserer at trygghet på filmsettet er en forutsetning.

– Men jeg er ofte interessert i og dras mot grenseoverskridende øyeblikk. Personlig føler jeg ikke for å jobbe med en «intimitetskoordinator» – men gjør det gjerne hvis scenepartneren min foretrekker det.

Coppola-«oppstyr»

Etter planen blir Plaza snart å se i dramaet «Megalopolis». Bak står Hollywood-legenden Francis Ford Coppola, som hun sammenligner med Fellini.

– Coppola har skapt en hel verden ut fra en fantasi som er basert på det romerske imperiets fall, men med paralleller til det amerikanske samfunnets fall i New York, frister hun.

– Han har veldig store ideer og lager oppstyr. Coppola elsker og respekterer skuespillere, og det lå en utrolig dobbelthet i å være med i «verdens dyreste indiefilm» og samtidig oppleve det som om vi var en liten teatergruppe som var frie til å utforske og leke.

Sjalusikomedie

Som oppvarming fikk Plaza anledning til å velge en Bergman-film som ble vist under Uka. Da gikk hun for «Sommernattens smil», angivelig grunnet den lettbeinte dynamikken rundt utroskap og sjalusi i svensk sommersetting.

– Ifølge en biografi laget Bergman den i «den svarteste perioden» i hans liv. Men han trengte penger, så han konkluderte med at en komedie ville være mer innbringende?

– Han hadde formodentlig rett. Iblant springer humor ut av de mørkeste plassene, eller hva? kvitterer Plaza.

– De beste komediene bygger ofte på de mest ulidelige og smertefulle sannhetene.