- Du sa noe som har boret seg fast i meg. Du skulle ikke gå gjennom livet uten å ha prøvd alt, sier mamma Anne Lise til sin datter Merethe.
Historien til Merethe og Anne Lise Rabben begynner i Ila i Trondheim, da Merethe var 14 år og prøvde hasj for første gang.
Innen ett år var hun sprøytemisbruker. Merethe holdt ord.
I dag er både mor og datter rystet over at familier med rusavhengige barn fortsatt ikke får den hjelpen de trenger.
- Hvorfor skal alder få avgjøre når du roper på hjelp? Herregud, vi er i 2022 og ingenting har skjedd.
Mamma Anne Lise har sparket ned mange dører. Det er ikke noe hun er stolt av i dag, men skal du redde ungen din er det ingen vits i å tenke på sånt.
Hun har tre barn, og den eldste dattera Merethe som sleit med depresjon og angst hadde startet sin egen form for medisinering. Nede ved Trondheim Torg, gjerne rett etter skolen, sammen med andre ungdommer som ikke hadde noe sted å være.
Allerede før konfirmasjonsalder var mamma Anne Lise livredd for at Merethe skulle dø.
- Hasj, piller og amfetamin, jeg brukte sprøyter da jeg var 15. Du tenker ikke på konsekvenser og hvor alvorlig det er. Du tenker bare at du skal prøve noe nytt, bare på artig. Men det bunner nesten alltid i psykisk helse. Men det forstår du ikke da, forteller Merethe.
- Udugelig mor hos barnevernet
Når du får barn, er du alltid redd barnevernet, ifølge mamma Anne Lise. Da hun på eget initiativ tråkket over dørstokken med historien om datteren, føltes det som en enorm nedtur.
- Det gjør noe med deg som mor. Du føler at du er udugelig. Du må ta valg som ikke føles ok, men du skal redde ungen din.
Det året Merethe fylte 16 år, kom helsesøsteren fra skolen til Merethe med ansatte fra barnevernet. Et døgn innom Blå Kors i Trondheim, noen måneder på en akuttinstitusjon i Trøndelag. To år på barnevernsinstitusjon et annet sted i landet.
- De fleste jeg bodde med den gang, er døde. Det var ingen av oss som egentlig fikk hjelp med det vi sleit med, det var ikke noen psykologtimer. Det var bare en plass du var, et sted du ble oppbevart. Jeg fikk ikke hjelp med avhengigheten, jeg rusa meg hele veien mens jeg var der, forteller Merethe.
Trd.by har vært kontakt med de ansvarlige ved den aktuelle institusjonen, som ikke ønsker å gi noen kommentar. Dette både av hensyn til enkeltperson og av hensyn til tiden som har gått. De sier derimot at de er glade for at det har gått godt for Merethe.
Merethe mener likevel det var riktig å sende henne bort. Problemet, sånn hun ser det, er derimot at hun ble sendt et sted der hun ikke fikk den hjelpa hun trengte.
- Da jeg kom tilbake, fortsatte jeg der jeg slapp. Bare enda hardere.
Samme problem, 20 år senere
Både Merethe og Anne Lise reagerer sterkt på sakene hos Trd.by og Adresseavisen nå på nyåret, om rusavhengige barn som ikke får den hjelpen de trenger. 15 år gamle «Kristian» er avhengig av amfetamin, men er for ung til å få den hjelpa han trenger her i Trøndelag.
Du må nemlig være 18 år for å få døgnbasert rusbehandling i Midt-Norge.
- Jeg ringte mamma, og sa at nå er det 20 år siden jeg var der selv. Han står der med nøyaktig samme problem, og de går rundt i ring, sier Merethe.
- Jeg fikk flashbacks. Det er forferdelig vondt. Herregud, nå går den familien og kjenner på det helvetet som jeg har hatt. Det er ingen på St. Olav som sier at du må være 18 år for å få hjelp hvis du blir lagt inn for noe annet enn rusproblemer, påpeker Anne Lise.
- Et barn på institusjon skal ikke bare bo der
Marita Ugseth, seksjonsleder for barnevern hos Statsforvalteren i Trøndelag, forklarer at barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjonene selv ikke har ansvar for å yte helsehjelp. Men de plikter å koble på de helsetjenestene de mener er nødvendig.
Seksjonslederen uttaler seg på generelt grunnlag.
- I noen tilfeller blir ikke helsehjelpa gitt tidlig nok eller i tilstrekkelig grad. Et barn på institusjon skal ikke bare bo der, men ha aktivitetstilbud eller helsehjelp der det er behov for det. Med tanke på bakgrunnen til mange av disse barna, er det ofte behov for helsehjelp, rusbehandlingstilbud og/eller psykisk helsehjelp.
I fjor sommer fremmet Barne- og familiedepartementet et lovforslag om endringer i barnevernloven, som i hovedsak handlet om tverrfaglig helsekartlegging. Det skal bidra til å identifisere hjelpe- og helsebehov hos barn som flyttes ut av hjemmet. Formålet er å skaffe barnevernet tilstrekkelig informasjon, slik at barnet sikres et riktig tilbud. Saken avventer behandling i Stortinget.
- Dette skulle egentlig bare mangle, og dette er langt på overtid. Hvis vi skal skreddersy tilbudet til disse barna, men da må vi vite hvilket mønster vi skal følge. Vi må anerkjenne at vi har ungdommer som ikke har et forsvarlig tilbud per nå, sier Ugseth.
Ved årsskiftet kom det også nye krav til relevant høyere utdanning hos ansatte ved barnevernsinstitusjoner i barnevernloven, der faglig personell som ansettes i en barnevernsinstitusjon skal minst ha relevant bachelorutdanning. Fra 2031 vil det kreves kompetanse på masternivå eller tilsvarende, eller med bachelor og minst fire års arbeidserfaring for ledere og stedfortreder for leder i barneverninstitusjon.
- Fagfeltet og tilbudet er annerledes i dag, men vi har også historier nærmere i tid som viser at barn ikke har fått den hjelpa de trenger. Vi skal ikke bli for sikker på at alt er bra, alle må være vaktbikkje på vegne av disse barna. Vi har alt å vinne på å gi hjelp så tidlig som mulig, sier Ugseth.
En høy pris å betale
For å skjerme småsøsknene da Merethe kom tilbake fra institusjonen, valgte mamma Anne Lise å flytte resten av familien ut av Trondheim.
Merethe ble værende, og ble en del av det tyngste miljøet i byen.
- Du blir utelatt fra din egen familie. Men jeg har ikke noe annet svar på hva vi ellers skulle ha gjort. Det var til det beste, men det var en høy pris å betale, sier Merethe i dag.
Opp gjennom årene har Merethe flere ganger forsøkt å bli rusfri, og hatt flere rusfrie år også. Mellom slagene utdannet hun seg som barnevernspedagog. Likevel falt Merethe alltid tilbake til rusen.
For tre år siden la hun seg inn til avrusning i Trondheim, og med det Merethe beskriver som et under, har hun vært rusfri siden.
Hun har også utdannet seg til å bli en erfaringskonsulent, et yrke der du bruker dine egne erfaringer som bruker eller pårørende innen helse- og velferdstjenester, for å hjelpe andre.
- Jeg tror på at erfaringskompetanse er nøkkelen. Det burde være erfaringsbaser rundt omkring, i sentrum og på ungdomsskolene. Få inn brukermedvirkning, det kan rette på ting.
- Flere liv kunne vært reddet om flere sektorer hadde vært villig til å ansette erfaringskonsulenter. Vi klarer å bygge tillit og nå inn til de menneskene som sliter med rus og psykisk helse, på en helt annen måte, mener Merethe.
- Du sier du har vært rusfri tidligere. Hvor trygg er du på deg selv i dag, og på at du vil klare å holde deg rusfri?
- Vi kan ikke love oss selv noe, men ta dag for dag og kjempe minutt for minutt. Jeg føler meg eldre til sinns, og forstår mer av meg selv. Hva som har skjedd og hvorfor. Det er viktig i en sånn prosess.
Rusbehandlingstilbud skal styrkes i 2022
I Stortingets spørretime i slutten av januar ble helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol spurt om hva som gjøres for å sikre god rusbehandling for ungdom, uavhengig av hvor i landet de bor.
I sitt svar sa Kjerkol at det er fastsatt et mål om å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling generelt, og alle helseforetakene har i 2022 fått i oppgave om å styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge:
- Det er behov for å utvikle og styrke tilbudet til unge med rusproblemer. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede nærmere hvorfor spesialisert rusbehandling for barn og unge bør tilbys, samt å beskrive konkrete forslag til styrking av tjenestene.
I Trondheim kommunes bystyremøte 3. februar ba Mona Berger (SV) og Stine Børø Szell (MDG) ordfører Rita Ottervik (Ap) om å redegjøre for hva kommunen gjør i dag for å hjelpe barn og unge med alvorlige rusproblemer.
Under bystyremøtet svarte ordfører Rita Ottervik at det er umulig å ikke bli berørt av å lese saken om «Kristian». Videre trakk ordføreren frem flere kommunale tjenester som er rettet mot unge med rusproblemer og psykiske vansker, og som hjelper de fleste.
Likevel ser kommunen en stor utfordring knyttet til ungdom og rus i de tilfellene de ikke når fram med kommunale tiltak og andre spesialisthelsetjenester, når rusen tar overhånd og behovet for et heldøgns behandlingstilbud er tilstede.
- Mangel på behandlingsplasser for ungdom med nærhet til Trondheim var en tydelig tilbakemelding fra kommunen i dialogmøte med Bufetat så sent som i desember 2021, sa Ottervik, og avsluttet:
- Vi må sikre at vi som kommune kan gi et godt koordinert tilbud innenfor de tjenestene vi har ansvar for, men samtidig se på hvordan vi kan sette fart i arbeidet med å gi et tilbud om døgnplass for unge med rusmiddelavhengighet i Midt-Norge. Dette er et et statlig ansvar som gjør at vi må arbeide inn mot Bufetat og nasjonale myndigheter for å få dette til.