Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Høyre ble i regjeringsforhandlingene med KrF i høst presset til å innføre en maksgrense for antall elever per lærer i grunnskolen – en såkalt lærernorm – som Høyre og Isaksen høylytt har advart mot i flere år.
Flertall for én times daglig fysisk aktivitet i skolen
Isaksen mener en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) underbygger innvendingene Høyre har hatt mot en lærernorm. SSB har evaluert de rødgrønnes store satsing på flere ungdomsskolelærere fra 2012, da 1,5 milliarder kroner over fire år ble bevilget til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet på totalt 166 skoler.
Tallene viser at satsingen ikke har gitt utslag i bedre karakterer eller bedre læringsutbytte for elever i ungdomsskolen.
– Dette viser at det ikke er noen automatikk i at en lærernorm vil føre til bedre læring. Hovedfunnene fra ulik forskning på lærertetthet er at det viktigste er hvordan lærerne underviser og hvilket læringstrykk elevene møter, sier Isaksen til NTB.
Slik blir fastrentene i Lånekassen i januar
– Kan ramme Nord-Norge
Han understreker samtidig at forskningen på feltet ikke er entydig, og peker på at en følgerapport fra Fafo til SSB-tallene også viser at lærere og rektorer var fornøyde med de ekstra lærerne og opplevde at de ga bedre arbeidsforhold, et bedre læringsmiljø og mindre sykefravær.
– Det betyr at flere lærere kan være bra, men vi må passe på at lærernormen ikke blir en hvilepute, sier Isaksen.
Lærernormen KrF fikk gjennom, innebærer at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5.–10. trinn. Fra 2019 strammes dette ytterligere inn til 15 per lærer i 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i 5.–10. trinn.
Isaksen sier det er flere praktiske utfordringer knyttet til innføringen av reformen.
– De rundt 3.000 lærerne som må til for å oppfylle normen står ikke klare til å ansettes i dag. Vi tror det blir veldig stor konkurranse om lærerne, særlig i de store bykommunene som nå må ansatte veldig mange nye lærere. Det er en fare for at de nye lærerstillingene vil bli hentet fra andre deler av landet, særlig fra Nord-Norge, og at det kan føre til større lærermangel eller mer bruk av ukvalifiserte lærere i noen deler av landet, sier Isaksen.
Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst
– Må gi føringer
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, advarer kunnskapsministeren mot å bruke SSB-rapporten til å undergrave KrFs gjennomslag om en lærernorm. Ap mener SSB-rapporten heller bør overbevise regjeringen om å gi klare føringer til kommunene om hvordan en lærernorm bør innføres.
– Vi forventer Isaksen nå bruker denne kunnskapen for å lage en best mulig lærernorm i skolen, sier Henriksen.
Skolepolitisk talsperson i KrF, Hans Fr. Grøvan, er kritisk til SSB-rapporten.
– Forskning fra SSB føyer seg inn i rekken av forskning som har et for smalt syn på skole og hva som er gode resultater. Skolens målsetting kan ikke bare fanges opp i kvantifiserbare mål basert på resultater i fagene norsk, engelsk og matte. Skole handler om dannelse og utvikling av hele mennesker, skriver han i en epost til NTB.
– Denne forskningen er gjort på ungdomsskolen. Et av argumentene for økt lærertetthet er tidlig innsats – altså at flere lærere på de minste trinnene vil forebygge utfordringer når barna er eldre. Dette vil KrFs lærernorm sikre, skriver Grøvan.