Han starta tidlig med å ta personlige, miljøvennlige valg – som å redusere kjøttforbruket sitt og å fly mindre. Etter hvert som klimakrisa ble mer reell, følte han imidlertid ikke at problemene ble løst av individuelle valg, forteller han.
– Jeg tenkte etter hvert at kanskje hovedgrunnen til krisa er at folk fokuserer mer på individuelle valg enn på ei systemendring – som er det vi virkelig trenger, mener Torbjørn.
Så lite penger brukes egentlig på klimaforskning
Sultet på universitetet
Han studerer Integrated Engineering på University of British Columbia i Vancouver i Canada.
Her fikk han øynene opp for Extinction Rebellion – en global miljøbevegelse med et mål om å bruke ikkevoldelig sivil ulydighet for å tvinge myndighetene til å blant annet unngå tippepunkter i klimasystemet.
Faktisk.no: Planteburger fra USA er mer bærekraftig enn norskprodusert kjøtt
Torbjørn er en del av lokallaget i Vancouver, som 6. januar begynte å sultestreike for å få UBC til å slutte og investere i fossile brennstoff. Dette gjorde de på universitetet hvor de både sov og oppholdt seg.
Sultestreiken resulterte i at UBC gikk ut i media og sa at de ville trekke seg ut av industrien.
– Det var et tydelig signal til oss om at denne typen aksjonering fungerer. Hele tankegangen bak denne typen aksjonering, er at du gjør det så vanskelig for dem med makt at de ikke kan la være å ta de avgjørelsene du vil at de skal ta, sier Torbjørn.
– Kroppen ville ha mat
Sultestreiken varte i hele 100 timer. Å gå så lenge uten mat var utfordrende, forklarer 23-åringen.
– Kroppen ville jo ha mat, og det sa den tydelig ifra om. Samtidig var gruppa jeg sultestreika sammen med helt fantastisk. I tillegg hadde vi mange gode mennesker rundt oss, som støtta oss hele veien, forteller Torbjørn, og legger til;
– I tillegg føltes det viktig det vi holdt på med. Hver gang det ble vanskelig, måtte jeg minne meg på hvorfor vi gjorde dette.
Unge frykter hets om de engasjerer seg politisk: - Oppfordret til å operere glidelås foran munnen
Gjennom de 100 timene drakk de masse vann, forklarer trønderen. I tillegg tok de noen nødvendige supplementer – som kalsium, natrium og magnesium.
– Jeg var innstilt på å gå lengre uten mat, og det var vi også tydelige på overfor UBC. Vi hadde legeoppfølging underveis, og det var stor aksept i gruppa for at noen kanskje måtte gi seg underveis. Heldigvis møtte UBC kravene våre relativt raskt.
23-åringen har ikke kjent på noen helsekonsekvenser i ettertid av sultestreiken.