I de gamle lokalene til klesbutikken Seams på Bakklandet har klesstativ blitt byttet ut med neonskilt, blekk, nåler og brune skinnstoler.
- Jeg hoppa av kokkeskolen og satsa på tatoveringer. Kritiske røster hevdet det hele var en «moteting». Tidene er forandret. Tattoo har en god framtid, mener driver og eier Terje Leistad Heggvik.
Mandag åpnet han sitt andre tatoveringsstudio i byen, også med navn Onkel Henrys Tattoo Shop.
Tatoveringer har blitt mer stuerent: – Jeg har fått høre at «du var jo faktisk snill!»
Oppvokst med tatoverte sjømenn rundt kjøkkenbordet
15 år gammel begynte Leistad Heggvik med tattoo. Han hadde fire onkler som alle var sjømenn, med kropper prydet av blekk.
- Jeg har sett tatoveringer helt siden jeg var liten, og trodde nesten at onklene mine var født med dem. Etter hvert så jeg for meg at tatoveringsutstyret var en slags magisk maskin som kunne lage alt fra havørner til hula-hula-damer. Fantasien slo gnister i meg.
Sitt første tatoveringsutstyr kjøpte han av en danske som besøkte puben til faren på Hitra. Det brukte han alle konfirmasjonspengene sine på - 16 000 av dem, selv om det gamle utstyret var knapt verdt en 500-lapp.
Nå har Leistad Heggvik vært i bransjen i over 21 år.
- I 2009 åpna jeg Onkel Henrys på Lillehammer, men jeg kjente at jeg savnet Trondheim. Jeg ville være sammen med besteforeldrene mine i deres siste år, noe jeg også fikk.
Året etter åpnet han studio i Carl Johans gate. Nå, åtte år senere, starter et nytt kapittel på Bakklandet.
Kunne du tenkt deg tatovering av firmalogoen? Det kunne de ansatte på denne nye restauranten
Bransje med stor endring
- Åpningsdagen hadde vi en flokk med amerikanske soldater her. De ville egentlig ikke ha noen lokale tatoveringer, men ville gjerne ta dem her i Trondheim.
Amerikanske NATO-soldater er likevel ikke hverdagskost hos Onkel Henrys. Der det tidligere nesten utelukkende var mannlige kunder, gjerne bikere og krigsveteraner, som ville male kroppen med blekk, er det nå en helt annen kundegruppe som fyller opp stolene.
- Gjennomsnittskunden er ei jente på 22-23 år hos oss i dag. Miljøet endres. Jeg kan nesten ikke huske sist vi hadde en biker inne hos oss.
Også tatovørene selv har forandret seg. Stadig flere kvinner, dyktige med bakgrunn innen illustrasjon og tegning, søker seg mot yrket.
- 39 søkte på lærlingplass hos oss. 37 av dem var kvinner. Det er artig å kunne bidra til at flere kvinner kommer inn i bransjen.
Disse er blant tatoveringene trønderne vil ha
- Et sted hvor du kan drømme deg bort
Det har vært mye arbeid for å få det nye studioet på plass. Nå begynner jobben for å få inn kundene.
- Jeg er litt spent på hvordan det kommer til å gå, det er en del butikker som har slitt litt her på Bakklandet. Det har nok noe med at folk ikke er i handlemodus når de er her, og at du ikke kan kjøre bil her, mener Leistad Heggvik.
Han forklarer at han lenge tenkte på å utvide på et kjøpesenter. Likevel landet han på å åpne et studio i mindre skala på Bakklandet.
- Vi vil gjerne holde det vintage her, og håper at mange av tatoveringene vi lager her også vil matche det, selv om vi skal lage alt. Det viktigste er at kunden ikke føler at de kommer inn i samme butikk som den i Midtbyen.
- Jeg er glad i å drømme og fantasere, og dette er et sted hvor du kan drømme deg bort. Du føler deg som Max Manus når du kommer syklende ned gata her, du reiser nesten tilbake i tid, smiler Leistad Heggvik.