«Dere løftet meg opp og bar meg til deres lugar. Der la dere meg på sengen og byttet på å penetrere meg vaginalt og i munnen. Jeg gråt. Dere tok bilder med mobiltelefonene deres. Jeg hater dere. Jeg har aldri fortalt dette til noen», skriver en innsender til morketall.no.
Siden ble lansert 2. mars av Kvinnefronten, organisasjonen som kjemper for kvinners rettssikkerhet.
- Vi startet kampanjen nettopp fordi det er store mørketall. Det finnes mange kvinner som sitter alene med historiene sine, sier Johanne Vierhaug Lühr i Kvinnefronten til Trdby.
Hittil har kampanjen mottatt 34 innlegg om alt fra overgrep i nær familie og skildringer av gruppevoldtekt til et innlegg om sovevoldtekt begått av en politimann. Siden får inn mellom to og fire historier hver dag.
- De som deler historien sin skal føle at de blir sett og hørt. Vi er i samarbeid med to illustratører, og når vi har sett over alle historiene som har kommet inn i løpet av ett år, skal vi sette dem sammen til en bok vi vil sende til statsapparatet. De skal få se at dette er hverdagen til mange kvinner.
Stor økning av anmeldelser
På morketall.no vises det til en undersøkelse fra 2014 om vold og traumatisk stress. Den ble gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter og viser at 9,4 prosent av norske kvinner har opplevd å bli voldtatt. Av disse valgte bare 11 prosent å anmelde voldtekten.
- Hvis vi tar med vold og seksualisert vold får vi et veldig høyt tall. Det er selvsagt stor forskjell på et klaps på rompa og grov voldtekt, men signalet fra rettssystemet er at slike ting må vi kvinner bare tåle, mener Lühr.
Ferskere tall viser at rekordmange anmeldte seksuallovbrudd i 2016. Også ved St. Olavs Hospital opplever Overgrepsenheten at flere unge jenter tar kontakt.
- Vi håper det skyldes lavere mørketall, ikke at det skjer flere overgrep, sier psykiatrisk sykepleier Inger Anita Lauritzen.
I fjor ble én av fire voldtektsanmeldelser i Trøndelag henlagt som intet straffbart forhold. I saken til Adresseavisen kommer det frem at det i løpet av 2016 ble anmeldt 139 voldtekter (pluss-sak). Politiets tall viser at det er en økning på 72 anmeldelser fra året før.
Av alle anmeldelsene ble det tatt ut sju voldtektstiltaler. John Ola Volden, etterforskningsleder ved voldtektsteamet i Trøndelag politidistrikt, forklarer at mange føler at en urett har skjedd. Likevel faller ikke det de har blitt utsatt for inn under straffelovens bestemmelser om voldtekt.
- Sex uten samtykke er ifølge loven ikke voldtekt. Man må ha skaffet seg seksuell omgang ved vold eller trusler, eller fornærmede må ha vært ute av stand til å motsette seg handlingen for at det skal ha skjedd en straffbar handling, sier Volden til Adresseavisen.
I samme sak sier han at den store økningen i antall anmeldelser kan skyldes et større fokus på debatten om voldtekt.
Effekten av Hemsedal-saken
- Jeg er helt sikker på at det er en sammenheng der, sier Lühr, og viser til den mye omtalte Hemsedal-saken.
Der kom det frem at fire av sju dommere mente at Andrea Voll Voldum ble dopet ned og gjengvoldtatt. De tre mennene ble likevel frikjent, noe som fikk Voldum til å stå frem med sin historie.
- Jeg tror nok Hemsedal-saken har gjort at unge mennesker i større grad tør å anmelde. De som har opplevd en voldtekt sitter med noen av de samme følelsene. De har opplevd frihetsberøvelse, de synes det er skambelagt og de har ikke blitt hørt. Da hjelper det at kvinner som Voldum har stått frem og fortalt om det som har skjedd dem personlig.
Vil lære gutter hva et overgrep er
I tillegg til å gi kvinner som har blitt voldtatt en stemme og en kanal, har Kvinnefronten også et konkret mål om at omvendt voldsalarm blir foretrukket fremfor den tradisjonelle.
- En kvinne som anmelder en voldtekt er i en kjempefarlig situasjon hvis hun kjenner partneren fra før. Veldig mange kvinner lever i dag med voldsalarm, og vi vil at overgriperen selv må ha den, sier Lühr.
Flere voldtektssaker etter Tinder-møter
Kvinnefronten ønsker også at det blir startet en landsomfattende holdningskampanje om voldtekt og mørketall.
- Vi vil jobbe med at gutter spesielt skal gå gjennom skolevesenet og få kunnskaper om hva et overgrep er og hva det kan føre til. Slik samfunnet er nå, der populærkulturen tingliggjør kvinner, er det også vanskelig for jenter å tørre å si nei, sier Lühr.
Hun mener kvinners rettssikkerhet ofte kommer i skyggen av andre saker.
- Vi holder trykket oppe på denne saken, og har laget en samling av punkter for å bedre kvinners rettssikkerhet som justis- og beredskapsdepartementet har mottatt. Mørketall blir en forlengelse av arbeidet vårt for å kjempe for rettssikkerheten.