Det er onsdag i Den stille uke, og Trondheim er nettopp det - stille. Utenfor Dromedar i Nordre gate sitter Kjell Brandhaug og Christian Baloloy sammen med hunden Rex og nyter påskeferie.

– Påska betyr ikke noe spesielt for meg. Det er fritid og kos, sier Brandhaug.

Planen for påska består i å slappe av, ta det med ro og gå litt tur. Noen kristen feiring blir det ikke.

For Kjell Brandhaug hadde det ikke betydd så mye fra eller til om man tok bort fridagene i påska.– For meg personlig hadde det ikke hatt noe å si, men det er nok en del som ville protestert høylytt.

Venner og familie

Det blir det heller ikke for Janne Kristin Haustreis og Inger M. Weisethaunet. For dem betyr påske jobb.

– Det blir ekstra betalt. Jeg tror jeg har jobbet hver påske de siste ti årene, sier Haustreis.

– Vi snakket faktisk om det for noen dager siden. For meg betyr det fri, og å være med venner og familie, sier Weisethaunet.

Feirer våren

Sokneprest Bodil Slørdahl i Nidaros domkirke peker også på fellesskapet i å feire påske.

– Det at folk drar på hytta handler også om å være sammen på en annen måte, om fellesskap. Det kan jo være med på å understreke det påska sier: At kjærlighet er viktig og at vi må ta vare på hverandre, sier hun.

Tror du mange fremdeles forbinder påsken med religion?

– Det er litt vanskelig for meg å svare på, men jeg tror det. Jeg oppfatter at folk vet hvorfor vi feirer påske. Men det er nok også å feire våren for mange, tror jeg.

Hun ser forskjell på hvordan samfunnet oppfører seg i påsken nå, sammenliknet for noen år siden.

– Det er et annet preg på helligdagene nå enn for bare noen år siden. Da var det ingen butikker som var åpne, og ingen aviser. Nå er det en del som er på vanlig jobb også, sier hun.

Gledeshistorien

Førsteamanuensis Jesper Aagaard Petersen sier det er vanskelig å snakke generelt om hvilket forhold folk har til påsken i dag.

– Det er relativt få som tenker på påsken i tradisjonell kristen forstand. I kristendommen er det den viktigste høytiden, men mange mennesker forbinder julen mer med kristendom, sier han.

Til tross for at samfunnet blir mer og mer sekulært peker Petersen på den klassiske religionshistoriske tolkningen, som mener at religionen kanskje vil endre form, men aldri forsvinne.

– Se på gledeshistorien: Det blir lysere, snøen smelter, vi får ferie, det er godt. Det er de samme følelsene den kristne høytiden også spiller på. Den kulminerer i en oppstandelse som beviser at Gud er med oss, og dermed er det også mulig å komme hjem til Gud, sier han.

Betydning for samfunnet

Med et mer sekulært samfunn vil kanskje påskeferien forsvinne helt? Tradisjonelt sett kan man gå to veier, sier Petersen.

– Enten kan man fjerne alle helligdager for å gjøre samfunnet mer sekulært, eller så kan man gi folk mulighet til å feire alle slags helligdager, sier han.

Petersen viser til Kristelig folkeparti, som har gått vekk fra den kristne vinklingen på påsken og snakker mer om helligdagene som familietid.

– Man kommer ikke så langt med et rent kristent argument lenger. Psykologer og sosialhjelp sier det samme: Hvis vi får søndagsåpent og påsketiden forsvinner vil det ha betydning for stressnivået og samfunnet vårt.