Hun har aldri rodd lenger enn distansen rundt Frøya. Nå vil trønderen bli første norske kvinne til å ro alene over Atlanterhavet.
– Man ror ikke over et hav for å ha det komfortabelt, men fordi det er ubehagelig og tungt. Jeg gjør det for å lære meg selv å kjenne bedre og for å sprenge grenser, sier Emilsen.
Ta testen: Hvor godt har du takla den nye hjemmetilværelsen?
Trekkes til sjøs
For tre år siden begynte Emilsen med klatring. Da fikk hun kjenne på at det finnes mer en svette treningssentre. Det føltes som et steg nærmere det å bli et friluftsmenneske. Etter å ha sett flere dokumentarer om ulike ekspedisjoner, kom hun over en video om seks damer som ror over Stillehavet.
Før det visste ikke Emilsen at det var mulig å ro over et verdenshav, men flere av dem som gjorde det var vanlige mennesker som trener seg opp og lærer seg det nødvendige.
– Da tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe lignende, selv om jeg ikke er noen utprega treningsnarkoman. Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å være mer til sjøs, til skogs og til fjells. Det å kunne være selvstendig ute i naturen uten å være avhengig av andre, sier Emilsen, som til daglig er doktorgradsstipendiat i språkvitenskap.
I disse dager forbereder hun seg både mentalt og fysisk til å skulle ro alene over Atlanterhavet i desember 2022. Da skal hun nemlig stille til start i Talisker Whisky Atlantic Challenge.
Har det ukomfortabelt
I mellom to og tre måneder skal Emilsen være mutters alene om bord i en om lag åtte meter lang båt. Om bord må hun vente seg stormer, flere meter høye bølger og utmattelse, men også soloppganger og nærkant med hvaler og delfiner. Planen hennes er å ro mellom 12 og 15 timer hver dag.
I tillegg til å trene både kondisjon og styrke, sitter hun nå daglig på romaskinen som hun har fått låne av det lokale treningssenteret. Hun trener også på å ha det ukomfortabelt – for nettopp dét er hun forberedt på at hun kommer til å få det i båten.
Flytter butikken i Midtbyen: - Her skal vi doble omsetninga vår
– Jeg trener på å ha det ukomfortabelt for å forstå meg selv bedre. Jeg eksponerer meg selv for å bli kvalm på buss og på å være o ukjente og utfordrende situasjoner alene, sier hun.
Hun tror mye av dagen i båten vil gå med til vedlikehold, spising og selvfølgelig roing – en ganske repetitiv øvelse.
– Når man ser utover horisonten er det ikke mye som forandrer seg. Jeg tror også jeg må jobbe mye med hvilke tanker jeg skal tenke. Man må tenke de riktige, hvis ikke havner man nok raskt nede i kjelleren, mener Emilsen.
Kommer til å være redd
Hun forklarer at havroingsbåten hennes ser ut som en banan med to kabiner i hver ende. I den ene skal hun oppbevare utstyr, og i den andre skal hun sove. Inni der må hun ligge dersom det blir storm.
– Så lenge lukene er lukket, vil båten rette seg opp dersom den kullseiler. Det mest ukomfortable blir nok å ligge inne i den boksen og puste inn sin egen luft. Jeg er forberedt på å være redd, sier Emilsen.
Trønderen beskriver det hele som en egotripp på mange måter, men hun ønsker også at det hele skal føles mer fornuftig. Hun har derfor bestemt seg for å ro for et godt formål.
– Man bestemmer selv hva man vil ro for. For meg er det naturlig å ro over et renere hav. Jeg har derfor inngått et samarbeid med Mausund Feltstasjon, som driver med tilrettelegging av undervisning, forskning og oppsamling av marint avfall, sier 33-åringen.
Hvis alt går etter planen, kan hun bli den første norske kvinnen som ror alene over Atlanterhavet.
– Akkurat det er ikke noe viktig for meg, men jeg synes det er viktig at vi damer også gjør slike ting på lik linje med menn.
Prosjektet hennes har fått navnet Ocean Calling, og i disse dager jobber Emilsen med å skaffe seg sponsorer.