- Jeg har fått flere telefoner allerede, fra faddere som ringer om fadderbarna sine, sier Gent Tahiri (22).

Klokken er 23.00. Fadderukene i Trondheim er i sin spede begynnelse, det er et ufattelig liv i gatene i Midtbyen, og køene utenfor utestedene er lange.

Denne kvelden har ti personer tatt på seg gule refleksvester. På dem står det skrevet «Fadderravn». Gruppa deler seg, noen skal ta ruta om Nidelva og bort til Ila, andre skal gå i Trondheim sentrum.

- I sekkene har vi spypose, hansker, teppe, førstehjelpspakke, vannflasker, og et par kondomer, sier Ruth Hoel til de andre, og smiler. Hun har selv vært Natteravn i tre-fire år, og er den mest erfarne i gruppa.

Ruth Hoel gir tips og råd til de andre Fadderravnene. Foto: Helene Mariussen.

- Det er mange som stikker seg bort i ulike veiter. Vær oppmerksom på fulle kvinner som går alene. Det er dessverre menn som står og ser etter dem, legger hun til.

Dødsfall under fjorårets fadderuke

Det er Gent Tahiri som har startet den frivillige organisasjonen, Fadderravnene, i samarbeid med BI. Han studerer for tredje året der selv.

- Under fadderuka i fjor hadde vi en veldig tragisk hendelse, der en BI-student omkom. Jeg kjente ham ikke selv, men det er et lite miljø på BI, og jeg tror omtrent alle i Trondheim ble prega av det som skjedde den gang, sier han.

Det er flere som kommer bort for en prat med Fadderravnene. Her står Gent Tahiri sammen med Lars Dropping Andersen (23), som har vært Natteravn siden mai. Foto: Helene Mariussen

I sommer snakket han med en kompis, der de undret seg over hvorfor det ikke var enda flere tiltak for å passe på studentene under fadderuka.

- Deretter hørte jeg med BI, som har gitt sin støtte og som hjelper med finansieringen. Men jeg var opptatt av at det ikke skulle være en BI-organisasjon. Her skal alle som har lyst til å være med å gå, få lov til det. Vi skal heller ikke kun hjelpe BI-studenter, vi er her for alle.

Fadderravnene har vært på konflikthåndteringskurs med Konfliktrådet, der de har fått tips og råd om hvordan de best skal takle ulike situasjoner. Hvordan man bør henvende seg til berusede personer, hvilke ord man velger for å ikke provosere.

Kurset hadde 28 påmeldte, og Tahiri håper at enda flere vil være med.

Politiet: - Det har en dempende effekt

Knut Svean fra forebyggende og patrulje i Trøndelag politidistrikt var selv til stede på kurset. Han synes Fadderravnenes tiltak er positivt.

- Det er veldig positivt. Som jeg sa til dem på kurset, blir det et større innslag av et voksent, edru publikum på nattetid i bybildet. Det har en dempende effekt generelt, og gir et større innslag av trygghet, mener Svean.

Han forklarer at de frivilliges misjon er å være til stede, og at de kan være tett på de yngre.

- Det er ikke snakk om noe borgervern, men de kan være der på et tidlig tidspunkt, der de kan ta vare på noen som har drukket litt for mye, eller følge dem til taxikøen. Det fungerer.

Køene utenfor utestedene er lange, mange nye studenter er lite kjent i byen, og for noen blir det også for mye alkohol. Derfor er Fadderravnene der for å passe på. Foto: Helene Mariussen

Politibetjenten forteller at politiet merker når studentene returnerer til byen etter en rolig sommer. Han opplever likevel at fadderukene har blitt stadig mer organiserte, der også fadderne selv opptrer som ledere som tar ansvar.

- I denne tiden er det generelt mer å gjøre, det merkes på ordensoppdragene når det er en slik intens feiring. Det går i en syklus med russetid, fadderuke og julebord. Dette er noe som mer eller mindre gjentar seg hvert år, sier Svean.

Budskap: Ikke piss i elva

Sammen med Konfliktrådet kom organisasjonen opp med budskapet «ikke piss i elva».

- På kurset ble vi fortalt at mange av dem som har blitt dratt opp av elva, har hatt smekken åpen, forklarer Tahiri. Derfor har de frivillige også et ekstra fokus rundt Nidelva.

Fadderravnene passer på å sjekke mørke bakgater og smug, i tillfelle noen har lurt seg vekk i mørket, borte fra mengden. Foto: Helene Mariussen

Som en erfaren Natteravn tar Ruth Hoel det meste av styringa denne kvelden. Hun vet hvor de bør gå, hva de skal se etter, og har erfaring med hva de kan og bør gjøre. Hun har vært på vakt under tidligere fadderuker.

- Det er mer å gjøre for oss disse ukene. Det er en del kjærlighetssorg, krangling mellom venner, og unge som ikke vil gå hjem alene, og som spør om vi kan følge dem hjem. Det er klart at noen er hissig og går litt hardt ut i fadderuka, men for det meste er det utrolig flott ungdom, forklarer Hoel.

Ikledd signalgule refleksvester vandrer Fadderravnene gatelangs for å passe på at det ikke blir noen ulykker eller andre ubehagelige hendelser under Fadderuka. Foto: Helene Mariussen

De frivillige planlegger å være tilstede alle de resterende kveldene under fadderuka, helt til utestedene stenger - og også ut i de senere nattetimer ved behov.

Organisasjonen har opprettet en Facebook-gruppe for alle som ønsker å være frivillige, der det jevnlig vil bli postet informasjon om tid og sted for oppmøte.