I fjor møtte Trd.by fire unge mennesker som alle var ensomme på hver sin måte. Isak var én av dem. I fjor bodde og studerte han i Bø, men er nå tilbake på gutterommet hjemme hos mor og far på Hovin.

– Jeg dro hjem i forbindelse med praksis allerede i februar, men da koronautbruddet kom, valgte jeg å bli værende, sier han.

I fjor høst måtte moren til Isak gjennomføre en lungetransplantasjon, og har siden vært i risikogruppa. Det har betydd mye innesitting og lite sosial omgang for familiens del. Men det var Isak for så vidt vant til fra før av.

Fortsatte festingen

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 20 000 nordmenn om de føler seg ensomme for tiden som følge av koronaepidemien. I tillegg er 6000 nordmenn spurt om de savner mer kontakt med andre mennesker.

Seks av ti savner nettopp det, og de under 30 savner nærkontakt aller mest. Samtidig oppgir hele 26 prosent av befolkningen at de føler seg ensomme i oktober.

Mens resten av Norge måtte slutte å feste i helgene, fortsatte Isak med det hver fredag kveld. Foto: Espen Bakken

Når Isak drar på byen, drar han ikke til Solsiden som andre på egen alder. Han drikker gin and tonic foran skjermen, og natt til fredag møter han vennene sine. Mange av dem sitter på et helt annet kontinent, men i VR-chatten har de blitt godt kjent med hverandre.

– Mens andre sluttet å feste da koronaen kom, dro jeg fremdeles på fest hver eneste fredag. Jeg har holdt kontakten med mange, snakket med venner og hatt det helt greit, sier han.

– En fordel å være gamer

– Flere synes det er rart, kanskje fordi de kun ser meg alene på rommet mitt mens jeg drikker alkohol, sa Isak i november i fjor, som hadde forståelse for at andre tror han er ensom.

Men Isak tror at livet i den virtuelle verden er mye av grunnen til at han har klart seg såpass bra gjennom de siste månedene.

– Mange ser på meg som ensom, og det var jeg også da jeg var yngre. Men i motsetning til andre har jeg funnet en løsning. Jeg har aldri vært «han kule», men på nett spiller ikke det noen rolle.

Isak har holdt seg mye for seg selv etter at koronautbruddet kom, mye på grunn av moren som er i risikogruppen. Foto: Espen Bakken

Å møte noen fysisk har uansett ikke vært et alternativ for Isak, som ikke fikk sagt hadet til vennene i Bø da han flyttet hjem.

– Vi tar ikke den sjansen etter å ha hørt historier om dem som har fått transplantasjoner og korona. Mamma har fått en ny sjanse, og det tuller vi ikke med.

Etter at koronasituasjonen ble mer oversiktlig, har Isak begynt å jobbe som tilkallingsvikar i barnehage, på skole og i SFO mens han venter på å gjøre ferdig utdanningen sin innenfor friluftsliv.

– Jeg har forståelse for at mange føler seg ensomme nå. Der har vi gamere en fordel. Vi setter jo også pris på fysisk kontakt, men trenger det ikke for å ha en skikkelig fin dag med venner, sier Isak og smiler.

– Kunne vært mye verre

Mye på grunn av en trøblete barndom har Perla Zelaya alltid følt seg ensom, særlig når hun er sammen med andre. Hun har både venner og kjæreste, men føler likevel ikke at hun har noen tilhørighet. I fjor tok hun opp fag, men begynte i februar å jobbe som renholder på St. Olav.

- Jeg har det kanskje bedre nå, sier Perla Zelaya. Foto: Synne Mauseth

– Da koronautbruddet kom, ble all undervisning nettbasert. Jeg vet fra før av at det ikke funker så godt for meg. I utgangspunktet skulle det kun være en sommerjobb, men jeg fikk heldigvis spørsmål om å starte tidligere. Hvis jeg verken hadde hatt skole eller jobb å gå til, tror jeg alt hadde vært mye verre nå.

Perla har ikke kjent på ensomhet i større grad enn til vanlig de siste månedene. Hun bor fremdeles sammen med kjæresten og har en sosial jobb.

– Det føles ikke godt å være alene om å være ensom, men det er heller ikke en god følelse å vite at andre sliter med det i disse dager. Jeg har fortsatt med terapi og jobbet mye med meg selv. Det hjelper alltid å snakke med noen om hva man tenker og føler. Jeg har det kanskje bedre nå, sier hun og smiler.

Etter koronautbruddet har Perla Zelaya fått seg jobb. Det tror hun har hjulpet veldig på ensomheten. Foto: Synne Mauseth

– Mye opp og ned

Da Trd.by møtte John-Ivar Andersen i november i fjor, savnet han noen å prate med om hvordan uka hadde vært da fredagsroen senket seg. Han dro alltid på kino alene og hadde ikke mange å være sammen med.

Han hadde planlagt en nyttårsaften hjemme alene med andebryst på menyen.

- Det siste året har vært mye opp og ned, sier John-Ivar Andersen. Foto: Espen Bakken

Etter at han delte sin historie fikk han flere nyttårsinvitasjoner, og endte opp med å feire overgangen fra 2019 til 2020 med fremmede. Han har ikke kontakt med akkurat dem nå.

– Det siste året har vært mye opp og ned. Koronautbruddet kom som et sjokk for alle, og da ble det i hvert fall utfordrende å finne venner. Jeg satt mye hjemme, noe som var ganske tungt, spesielt da sommeren kom. Jeg er vant til å reise bort.

På bedringens vei

Å scrolle på Instagram gjorde ofte vondt verre for John-Ivar, og han har fått beskjed fra en psykolog om å holde seg unna Instagram. På en måte føler han at korona har gjort det lettere.

– Det har vært lettere å komme i kontakt med andre på en måte. Alle har jo vært i samme bås. Vi har sittet på nettet og pratet med hverandre. Alle har vært hjemmeværende og forskjellene har ikke vært like store.

For John-Ivar er livet på bedringens vei, som han kaller det selv. Han har flyttet inn i egen leilighet etter å ha bodd i kollektiv tidligere.

John-Ivar forteller at han føler seg mindre ensom nå enn da Trd.by møtte han i desember i fjor. Foto: Synne Mauseth

– Det går veldig bra. Jeg føler meg ikke like ensom nå. Jeg har kontakt med ei av dem som tok kontakt med meg etter at jeg delte min historie, men vi er bare venner altså, legger han til og ler.

Trd.by har også vært i kontakt med Kim A. som var en del av artikkelserien om unge ensomme. Han ønsker ikke å stille i en ny sak, men forteller at han har det veldig fint om dagen.