For et år siden fikk 24-åringen en MS-diagnose.
- Det var en stor blanding av sorg og lettelse å få den. Jeg kjempet hardt for å få en utredning, men det er samtidig vanskelig å vite at jeg kommer til å være syk resten av livet, sier Eirin, som er fra Risvollan.
Multippel Sklerose er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Helsenorge skriver at noen kan leve symptomfritt med sykdommen, mens andre kan få alvorlig funksjonssvikt. Symptomer kan være følelsesansforstyrrelse, motoriske utfall og synsforstyrrelser.
Mathilde (26): - Jeg passer på å spise sunt og å trene. Men den psykiske helsa, det er noe helt annet
- Utmattelse verst
Eirin jobber i dag som assistent på skole og SFO i ei 60-prosentstilling.
- Jeg har noen nervebaner som ikke fungerer som de skal i en hånd og en fot, men fysisk og psykisk utmattelse er det verste, sier hun.
Da Eirin skulle begynne på høyskolen etter endt videregående, kom de første symptomene på sykdommen. Tre ganger har hun prøvd seg på førsteåret på bachelorutdanningen som barnehagelærer.
- Nå har jeg lagt studiene litt bort, fordi det rett og slett er noe jeg ikke klarer. Nå prøver jeg heller å ta et fagbrev på jobb som praktikant, også får vi se hvordan ting er om noen år, sier 24-åringen.
Sammenhengen mellom sosiale medier og depresjon er ikke så stor som du kanskje tror
Vil kutte
I forrige uke kom nyheten om at regjeringen foreslår å kutte minstesatsen for arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år, men vil sette inn tiltak for å få dem raskere i jobb. Mandag ble det klart at arbeidsavklaringspengene for unge blir redusert med drøyt 60 000 kroner i året - fra 198 000 til 130 000. Ung ufør-tillegget i AAP skal også avvikles fra 1. februar når endringen trår i kraft.
- Vi tar ned ytelsene for å sette inn tiltak som raskere kan få ungdommene over i utdanning eller arbeid, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG i forrige uke.
- For dem som er i min situasjon, som ikke har mulighet til å jobbe 100 prosent, er dette et stort tap og en unødvendig bekymring. Det har med økonomien å gjøre. Jeg har selv slitt med den, og det er slitsomt å skulle bekymre seg for den i tillegg til sykdommen sin, sier Eirin, og legger til;
- Samtidig skjønner jeg målet om å få unge ut i arbeid, men det må tas hensyn til de som ikke klarer det. Det finnes mange usynlige sykdommer.
Odin (21) fra Trondheim avbrøt studiene sine. De nye reglene kunne gjort det dyrere
Økning i unge uføre
I ei pressemelding skriver NAV Trøndelag at økningen av unge uføre fortsetter. I dag er 2,4 prosent under 30 år uføretrygdet i fylket. I 2010 lå andelen på 1,3 prosent.
Det er nå 1909 uføretrygdede blant ungdom i Trøndelag - en økning på 176 personer siden i fjor sommer,
- Forskning viser at den sterke økningen i andelen unge uføre skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk, helse og demografi. Og det er få unge som er gradert ufør. Man uføretrygder ikke ungdom uten at det er snakk om alvorlige helseutfordringer og derfor er det mange som går rett ut i full uføretrygd uten at de har hatt et arbeidsforhold, påpeker direktør for NAV Trøndelag, Bente Wigum.
Uforutsigbar sykdom
Eirin forteller at MS er en uforutsigbar sykdom, og at det noen ganger kan være vanskelig å se framover.
- Forhåpentligvis blir det ikke verre. Jeg tar medisinene mine, men man kan aldri vite hvordan sykdommen utvikler seg. Det er vanskelig å godta, sier 24-åringen.
Hun er klar på at hun ikke er redd for å bli uføretrygdet på sikt.
- Nei, er du det trenger du heldigvis ikke å være det for alltid. Man kan gå tilbake til jobb. Jeg vil fungere som normalt og ha overskudd, men realistisk sett vet jeg at det kanskje ikke skjer. Jeg tar det som det kommer, men er det noe jeg virkelig vil så er det å jobbe.
Ungdomsaktivister topper spekulasjonsliste for fredsprisen - Greta ikke blant dem
Lavest i Trondheim
Videre i pressemeldingen skriver NAV at Rundt 19 prosent av uføretrygdede i Trøndelag har en såkalt «gradert uføretrygd». Det gjør Trøndelag til et av fylkene i landet med høyest andel med gradert uføregrad. Det er mer vanlig for menn enn for kvinner å ha full uføregrad.
- Blant 18-25-åringene har om lag «alle» full uføregrad. Deretter synker den gjennomsnittlige uføregraden for hver aldersgruppe til den når en «bunn» ved 50 år. For de over 50 år øker gjennomsnittsgraden igjen. At så mange uføre i Trøndelag har et arbeidsforhold ved siden av uføretrygden, er uansett positivt, mener Wigum.
I Trøndelag har Verran kommune den høyeste andelen uføre med 21,1 prosent. Den laveste andelen finner vi i Trondheim med 8,5 prosent.