Til nå har vi hatt et eget regelverk i Norge for kjemikalier brukt i tatoveringsblekk. 4. januar 2022 blir dette byttet ut med et som skal gjelde for hele EU/EØS. Vårt gamle regelverk forbyr allerede mange av de samme stoffene som det, men ikke alle. Det betyr at å ta tatovering i Norge har vært – og vil fortsette å være trygt:

– Norge hatt et strengt regelverk i mange år allerede, så vi mener jo at det har vært trygt å tatovere seg i Norge. Den samme tryggheten kunne du ikke ha i land der det ikke var regelverk. Nå blir det likt for alle tatovører i hele EU/EØS, sier seksjonsleder i miljøgiftavdelingen til Miljødirektoratet, Anne Line Filtvedt til Aftenbladet.

Likevel skaper EU-regelverket trøbbel for studioene her til lands.

Hovedsakelig på grunn av disse punktene:

  • Det nye regelverket går noe lenger: Flere stoffer blir forbudt, bl.a. stoffer som er irriterende og allergifremkallende, og noen flere fargestoffer.

  • Det vil bli mangel på farger: Noen vanlige ingredienser i blekk må det nå finnes alternativer til. Det samme gjelder tilsetningsstoffer (f.eks. alkohol, glycerin) på grunn av strengere grenseverdier. Produsentene har lovet erstatninger, men det er få alternativer på markedet.

  • Alt tatoveringsblekk (nesten) vil bli ulovlig fra 2022: Fordi det da vil bli ansett som kjemikalier og derfor må følge kjemikalieregelverket. Det betyr at all merking (etikett, og så videre) må være på norsk. Her sliter også produsentene – fordi dette ikke eksisterer på markedet ennå.

  • I 2023 blir ytterligere to farger ulovlig (se faktaboks): Det jobbes også med å finne erstatninger for disse.

NB: Det er bare et fåtall av de ca. 4000 stoffene som blir forbudt, som til nå er funnet i tatoveringsblekk. Men de er inkludert i forslaget for å unngå at de blir brukt som erstatning for andre stoffer i fremtiden.

Kort oppsummert:

  • Fra 4. januar vil tatovørene i Norge trolig slite med å få tak i blekk.

  • De må også kaste alt blekket de har. Hovedsakelig på grunn av etikett-regler og nye grenseverdier.

Tid og alternativer

Byas har vært i kontakt med flere studioer i Stavanger. Mange oppfatter de nye reglene som lettere forvirrende og stusser blant annet over kravet til norsk merking av etiketter. De fleste er dog positive til et nytt og strengere regelverk, men er bekymret over mangelen på tid og blekk-alternativer, samt mener regelverket er i strengeste laget:

– Jeg tenker at de nye reglene kommer fort og at det er vanskelig å omstille seg for bransjen. Vi får ikke lov til å bruke fargene vi har, men det er fortsatt ingen andre som er tilgjengelige for oss. Så da har vi et problem på nyåret, sier Anders Meland, tatovør hos Solid Tattoo i Stavanger.

Daglig leder ved Inspirit Tattoo, De Vegas Hallberg synes det nye regelverket er for strengt. Foto: Jan Inge Haga

– I utgangspunktet stiller vi oss positive til et felles regelverk for tatoveringsblekk, men regelverket burde vært basert på dokumentert forskning og i samarbeid med bransjen. Det kommende regelverket er basert på et forsiktighetsprinsipp som sier «helserisiko kan ikke utelukkes». Det er veldig vanskelig å forstå hvordan et så omfattende regelverk kan bli innført på bakgrunn av de ordene, sier De Vegas Hallberg, tatovør og styreleder ved Inspirit Tattoo i Stavanger.

Tvunget til å stenge?

– Hvilke konsekvenser får situasjonen for deg og kundene dine?

– Hvis det blir slik, blir vi tvunget til å stenge. Vi kan jo ikke drive hvis vi ikke har blekk å tatovere med. Vi må få på plass nye farger kjapt, og helst noen som fungerer, sier Meland ved Solid Tattoo.

Melands tatoveringsstil krever mye farger og mange nyanser.

– Jeg har brukt 10 år på å finne de fargene som fungerer for meg, som sitter og ikke falmer. Nå må jeg starte det arbeidet på nytt.

Hallberg ved Inspirit tror kunder må forberede seg på en prisøkning på tatoveringer, ettersom innkjøpspriser på tatoveringsblekk trolig vil øke. Han påpeker også at kunder som planlegger fargetatoveringer må forberede seg på ventetid.

Produsentenes problem

– Først og fremst burde dette få konsekvenser for produsentene, som må tilpasse seg regelverket slik at de kan levere farger til studioene som er i henhold til regelverket, sier Filtvedt i miljødirektoratet.

Hun forteller at bransjen har gitt beskjed om at blekket som selges på markedet per i dag ikke vil klare å oppfylle kravene i det nye regelverket og at tatovørene har vanskeligheter med å skaffe blekk som overholder de nye reglene.

– Dette er nytt for oss, og det er beklagelig for tatovørene at ikke produsentene har vært i stand til å fremskaffe alternativer tidsnok. Fra bransjen og andre EU-land har vi informasjon om at det er produsenter som jobber med å utvikle nytt blekk som er i tråd med det nye regelverket og at flere farger vil være tilgjengelig før det nye regelverket begynner å gjelde. Så forhåpentligvis vil situasjonen endre seg i løpet av relativt kort tid, sier hun.

Anders Meland bruker mye farger i tatoveringene sine. Han sier han har brukt år på å finne de perfekte nyansene, som både sitter og ser bra ut. Nå må han begynne på nytt. Foto: Stella Marie Brevik

Er det farlig å tatovere seg nå?

Som nevnt har de fleste stoffene som blir forbudt i EU/EØS vært forbudt i Norge en god stund, men på grunn av strengere grenseverdier og forbud av visse stoffer er det noen typer blekk som forsvinner på nyåret – norsk merking eller ei.

Dette hovedsakelig fordi stoffene kan være kreftfremkallende, arvestoffskadelig, skadelig for reproduksjonen, allergifremkallende, irriterende eller etsende.

Mange henger seg opp i «kreftfremkallende».

Noen av studioene Byas har snakket med forteller at de nå får meldinger fra kunder som er redd for at blekket vil gi dem kreft.

– Jeg syntes det er veldig dumt at det spres villedende informasjon om at tatoveringsblekk er farlig og kan være kreftfremkallende. Det eksisterer ikke et eneste dokumentert tilfelle i faglitteraturen der tatoveringsblekk har forårsaket kreft. Tatoveringsblekk har vært regulert i Norge i flere år. Jeg vil derfor presisere at det ikke er farlig å tatovere seg i et profesjonelt tatoveringsstudio, sier Hallberg.

Andreas Kljucanin Strømme er ikke bekymret for helsa vs. blekk. Han er mer bekymret for øldrikking og snusing.

Vag kobling

– Kreft og tatoveringsblekk har aldri hatt noe påvist sammenheng – ikke ett tilfelle! Derfor synes jeg koblingen er vel vag i forhold til hvor strenge tiltakene er. Prinsippet med føre var er i og for seg bra, men man må veie det opp mot konsekvensene og se om koblingen mellom kreft og blekket faktisk er der, sier Meland.

Filtvedt i Miljødirektoratet mener også at det er trygt å tatovere seg i profesjonelle studioer i Norge (og snart i hele EU/EØS).

– Er du bekymret for å bli syk av tatoveringensblekket?

– Ikke av tatoveringen. Jeg er mer bekymret for snusen enn jeg er for å tatovere meg. Det er verre det, sier Andreas Kljucanin Strømme, en av kundene til Meland.