Helseminister Kjerkol om «Kristians» historie: - Saken gjør sterkt inntrykk

- For denne familien forstår jeg at situasjonen er fortvilt. Vi må jobbe for en bedre helsetjeneste også for de yngste med tung rusbruk.

Det sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en e-post til Trd.by etter å ha lest saken om narkomane «Kristian» (15). 15-åringen har en alvorlig rusavhengighet, men han er for ung til å få rusbehandling. Hjelpen han trenger, finnes ikke i Trøndelag. Adresseavisen publiserte også saken om en annen 15-åring nå i helga, der foreldrene tvinges til å avruse sønnen på egenhånd.

- Jeg kjenner saken kun slik den fremkommer i artikkelen. Den gjør sterkt inntrykk.

- Ikke holdbart og totalt uakseptabelt

- Dette er en veldig sterk sak. En så ung gutt med tre overdoser på ett år, og så er det tre år til før han kan få ordentlig hjelp. Det er ikke holdbart og er totalt uakseptabelt, sier Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet til Trd.by.

Han er redd Kristian og hans familie ikke er alene.

- Jeg blir lei meg når jeg ser at det ikke finnes noen plass for han i Midt-Norge, en stor region som burde ha dette tilbudet. En 15-åring skal ikke plasseres langt unna foreldrene sine. Jeg vil utfordre helseministeren til å se på dette.

Siri Aune Thomassen fra trondheimspolitiets forebyggendegruppe har tidligere forklart at ungdomsoppfølging med vilkår om rustesting kun kan tas i bruk etter at barnet har fylt 15 år. Det må ligge en straffesak i bunn før saken kan overføres til Konfliktrådet i Trøndelag, som er ansvarlige for tilbudet.

Dette overrasker Hoksrud:

- Her blir man satt sjakk matt. Jeg skjønner at dette er noe foreldrene vil prøve, og jeg forstår frustrasjonen hos politiet også. Dette handler om å prøve å hjelpe, så dette er noe jeg vil prøve å følge opp.

Spørsmål i Stortingets spørretime

I Stortingets ukentlige spørretime kommende uke, har Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik sendt inn spørsmål til helseministeren med bakgrunn i saken om Kristian:

«Denne uken kunne vi i Trd.by lese om en ung gutt i Trøndelag som ikke får den hjelpen han trenger til å håndtere sine rusutfordringer, fordi det ikke finnes et døgnbasert rusbehandlingstilbud for ungdom i hans nærområde.

Vil statsråden sørge for at det opprettes tilbud til for ungdom med alvorlige rusutfordringer, som ikke passer inn i poliklinisk behandling eller institusjonsplassering etter barnevernloven, uansett hvor i landet de bor?»

- Her er det et hull i systemet vårt, der vi ikke har et tilstrekkelig tilbud til unge med ruslidelser. Det er problematisk at det ofte ses på som atferdsproblematikk, og ikke som helseproblematikk som hos voksne. Dette vil jeg følge opp i spørretimen.

Bollestad: - Kostnaden ved å vente er for stor

KrF-leder Olaug Bollestad sier i en e-post at det burde være fleksibilitet i systemet til å gi behandling til de som er motivert for det i påvente av spesialisert tilbud for unge. Et samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som gir Kristian den hjelpen han er motivert for å motta, er viktig.

- For KrF er det viktig at når motivasjonen er på plass er tilbudet raskt tilgjengelig. Det bør gjelde også for unge. Alle som ønsker å bli rusfrie må få den hjelpen de trenger for å bli det, sier Bollestad.

- Den personlige og samfunnsøkonomiske kostnaden ved å vente er for stor. Det er bra at behovet for egne plasser for unge er meldt inn i regionen, men jeg mener det må være mulig å se på hva som kan være aktuelt nær hjemmet når Kristian selv sier han ønsker den nærheten.

Alvorlig kritikk mot de psykiske helsetjenestene

- En tolvåring skal ikke sette amfetamin, en tolvåring skal være ute og leke, sier Lisa Marie Ness Klungland, som har ansvar for psykisk helse og ruspolitikk i Senterpartiet. Hun viser til Riksrevisjonens rapport om psykiske helsetjenester som kom i juni i fjor.

Der rettes det alvorlig kritikk mot tilbudet til psykisk syke og personer med rusmiddelproblemer i Norge. Hjelpen pasientene får er ofte prisgitt hvor de bor, og det er mangel på rammebetingelser, kompetanse og fleksibilitet i hvordan hjelpen blir gitt.

I mange kommuner får ikke ungdom med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer et godt nok behandlingstilbud, eller de står uten et kommunalt tilbud.

- Det er mange utfordringer her som ikke blir tatt tak i. Og dette gjelder ikke bare i Midt-Norge, men i alle helseregionene. Et barn som Kristian skal være i nærheten av foreldrene sine. Det bør ikke en gang være et alternativ å sende en mindreårig langt unna, i alle fall ikke ut av fylket, mener Ness Klungland.

- Nå starter et stort arbeid med opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og rusbehandling. Vi skal gjøre vårt for å få bedring og riktige tilbud, slik at barn ikke havner mellom stolene på denne måten.

Vil adressere Kristians sak i arbeidet med ny rusreform

SVs stortingsrepresentant Marian Hussein, som også er medlem av Helse- og omsorgskomiteen, sier til Trd.by at historien til Kristian gjør henne opprørt.

- Historien til Kristian er litt som om brannvesenet ikke rykket ut til huset ditt fordi du ringer for tidlig og ber deg heller ringe tilbake seinere når alt er i flammer, sier hun og legger til:

- Dette er multisystemsvikt, her er det mange ledd som har svikta. Hvis Kristians historie kan skje, er noe helt katastrofalt galt med systemet. Det er uholdbart å få beskjed om at systemet ikke er rigga for deg, bare fordi du er et barn, gang på gang.

Hussein peker på rettighetene Kristian har gjennom pasientrettighetsloven, som skal sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder også for barn under 18 år.

- Her har vi et barn som lever i 2022, som ikke får adekvat hjelp til tross for alvorlige problemer med rusmidler. Hvordan kan motstanderne av rusreformen si at vi skal hjelpe de voksne, når vi ikke klarer å hjelpe barna våre engang. Vi har kunnskapen om hvordan Kristian og andre som han blir straffet på grunn av synet på rusmidler i dag, nå må vi endre systemet, mener Hussein.

Før årsskiftet fremmet Høyre, Venstre, MDG, SV og Rødt et forslag i Stortinget om å få på plass en rusreform. I 2022 skal saken vedtas i Stortinget, og Hussein mener Kristians sak bør gå inn i dette arbeidet.

Skal styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge i 2022

I e-post til Trd.by sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at alle krefter gå sammen for å sikre at mindreårige med omfattende psykisk helse og rusproblemer det gjelder får det behandlings- og oppfølgingstilbudet han eller hun har behov for.

Både kommunen og statlige tjenester har plikt til å yte tjenester og det er mange måter å rigge et tett, tverrfaglig og forsvarlig tilbud til en ungdom med slike utfordringer, både i og utenfor institusjon, sier Kjerkol videre.

- Jeg har fulgt opp dette arbeidet gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der er det mål å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser generelt, og alle helseforetakene har i 2022 fått i oppgave å styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge.

- Arbeidet med psykisk helse er en viktig prioritering for meg og for regjeringen. Vi setter derfor også i gang et utviklingsarbeid på kommunalt nivå om utvikling og utprøving av lavterskeltilbud til barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer.

Helse- og omsorgsministeren nevner også at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler både en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, samt en opptrappingsplan for psykisk helse. I tillegg skal de fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.