Forrige gang snakket vi med Henrik Sand (29), som er kjøpmann i butikk i Midtbyen.

Denne uka er det Vilde Espenes sin tur. Hun har bodd i Trondheim siden hun var ni år gammel:

- Personlig regner jeg meg som trønder, selv om mange stusser på den utvaska østlandsdialekta mi, forklarer hun.

Slik svarer Vilde på våre spørsmål om jobb og karriere:

Hvor jobber du, og hvilken stilling har du?

- Jeg jobber som illustratør, og tar på meg oppdrag som frilanser. I tillegg jobber jeg på Cafe Løkka som servitør og bar-arbeider, noe jeg synes er veldig viktig å nevne. Det å frilanse kan være utrolig krevende og det er ikke til å stikke under en stol at det er noe for spesielt interesserte.

Hvordan fikk du jobben du har i dag?

- Etter endt studie var jeg originalt innstilt på å flytte til Oslo for å søke jobb i byråer, men tilfeldigheter gjorde at jeg ombestemte meg, og valgte å valse full pupp ut i frilansingen. Det var utrolig givende og jeg har lært ufattelig mye om meg selv som kreatør, samt om industrien jeg har utdanning innen. Det viktigste jeg har har lært er å balansere mellom hva alle andre synes er tøft og kult, og hva du har glede av å skape selv.

- Jeg har vel alltid vært litt sta, og fokusert mye på kunstnerisk verdi i arbeidet mitt. «Gjør det for kunsten» som Oppkast ala Kart sier. Men å leve av det er en prosess som krever god tid. Jeg ønsker en dag å kunne leve utelukkende av å skape illustrasjoner og kunst, men før jeg kommer så langt; serverer jeg deg gjerne Supernachos med ekstra rømme og en halvliter 1664 på Cafe Løkka.

Hvilken utdanning har du?

- Jeg som mange andre startet min utdanning hos Høyskolen Kristiania i Trondheim. Der gikk jeg illustrasjon med et knippe andre mennesker. Høyskolen var et viktig sted å knytte vennskap og kontakter jeg enda har i dag. Det er trist å se at de kreative tilbudene for høyere utdanning i Trondheim tynnes i rekkene.

- Etter to år på Høyskolen dro jeg til Perth i Australia for et helt usedvanlig krevende og gøy utdanningsår hos Curtin University. Til slutt satt jeg igjen med en Bachelorgrad innen illustrasjon og (tro det eller ei) fotografi.

- Før den tid gikk jeg musikk, dans, og drama på Charlottenlund videregående skole. Der fikk jeg utløp for mitt kunstneriske engasjement, samt på hengende håret sto i matte så jeg fikk studiekompetansen jeg trengte for å komme meg videre. Årene på drama formet mitt uttrykk, og jeg bruker stadig verktøyene jeg fikk av å produsere, spille, og skrive dramatikk, i dagens illustrasjonsvirke.

Hva var din aller første jobb, og hvor gammel var du da du fikk den?

- Om man ser bort ifra avisruten jeg arvet av min bror, var min første ordentlige jobb svømmeinstruktør i Pirbadet. Den fikk jeg da jeg var 14 år tror jeg. Jeg var en dyktig svømmer den gang, men kanskje ikke en like dyktig lærer. Mesteparten av tiden bruke jeg vel på å gjøre små barn trygge i vannet, så det får være.

Hva er den største tabben du har gjort på jobb?

- Den største tabben jeg har gjort som illustratør er kanskje å starte arbeidet uten en god nok avtale, for så å ende opp med et ubetalt og upublisert verk. Det er jo en klassiker som frilanser, og beklagelig nok noe man bare må lære på den harde måten.

- Utover det skrev jeg en gang en mail som jeg skulle sende til to forskjellige grupper, der jeg selvsagt sendte en av dem mail med feil navn. Du tror du er lur og sparer tid, men det er ikke verdt risken. Bare skriv to mailer!! Den mailen fikk jeg forsåvidt aldri svar på heller, forståelig nok.

Hva er det som motiverer deg i arbeidshverdagen din?

- Det som motiverer meg i arbeidshverdagen er å få god respons på ting jeg har skapt. Enten om det er fra en kunde, folk jeg ser opp til kunstnerisk, eller noen jeg vet har en god visuell sans. Jeg blir veldig motivert når folk tror på meg.

Hva er den største utfordringen med å være ung i arbeidslivet – og hva er fordelene?

- Som frilanser er det jo utfordrende å starte uten et heftig nettverk. Om man blir frilanser etter en lang karriere er det nok lettere å ta i bruk allerede kjente klienter. Du har også mer troverdighet på baken som illustratør, og kan vise til mange tidligere prosjekter.

- Som et bittelite spedbarn av en illustratør må man jobbe hardt for å tjene seg troverdighet, og få eksponering. Samtidig skal man jo ha smør på brødet. Det kan være vanskelig å balansere.

- Fordelene er jo at man er friskt blod i en bransje der alle vet av hverandre allerede, noe man må spille på.

Hvordan vil medarbeiderne dine beskrive deg – og skiller det seg fra dine venners beskrivelse av deg?

- Jeg er en del av et verksted- og kontorfellesskap som heter OLO. Der jobber jeg vegg i vegg med andre frilansere av den kreative sorten. Medarbeiderne ville nok beskrevet meg som litt artsy fartsy, men dedikert. Vennene mine sier at jeg har et snilt fjes, er ærlig, kan være god til å danse, og at jeg er født førti.

Hva er dine beste tips for lykkes i arbeidslivet?

- Jeg vil ikke påstå at jeg har lykkes utover det normale i arbeidslivet, så det blir rart å «gi mine beste tips for å lykkes i arbeidslivet». Så da bruker jeg heller denne plassen på å skrive at jeg heier uendelig mye på de som tør å gjøre det de virkelig vil når det kommer til arbeid. De som gønner på, og bare gjør det.

- Om du har en greie du er god på, som du også synes er utrolig gøy å gjøre, så synes jeg du skal gjøre det. Om du så må ha en ekstrajobb en periode. Fordi livet er for langt til å gjøre noe du synes er gørr 50 prosent av tiden.

Hvor ser du deg selv om ti år?

- Om ti år ønsker jeg å kunne jobbe utelukkende med prosjekter jeg elsker, og tror på, både egne og andres. Jeg håper også på å ha funnet flere likesinnede med drivkraften til å skape noe fantastisk sammen med.