I perioden 2008–2012 begynte om lag 167.000 studenter på et bachelorstudium for første gang. Kvinneandelen var på 59 prosent. Blant studentene som fullfører på normert tid, er det store forskjeller mellom kjønnene, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Tre år etter studiestart hadde 50 prosent av kvinnene fullført sin bachelorgrad, mens 43 prosent av de mannlige studentene hadde gjort det samme.
Student til høsten? Søk om lån og stipend nå
For få fullfører
– Det er for få studenter som fullfører på normert tid. Det er behov for mer kunnskap om disse studentene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til NTB.
Regjeringen har innført nye regler for studielån, som er blitt møtt med store protester fra studenter og studentorganisasjoner. Etter de nye reglene blir 25 prosent av studielånet omgjort til stipend på grunnlag av studiepoeng, mens de siste 15 prosentene omgjøres for dem som fullfører graden.
Målet er å få flere enn dagens to tredeler av studentene til å fullføre et påbegynt løp. Slik reglene er i dag, får man omgjort de siste 15 prosentene uansett hvor lang tid man bruker på å fullføre.
Nybø sier det er for tidlig å si om det er aktuelt å gjøre endringer her.
En av seks studenter innrømmer eksamensjuks
Ikke tid til å være student
Leder Håkon Rangaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon mener studenter ikke har tid til å faktisk være studenter.
Ni av ti av studentene er avhengige av deltidsjobb eller støtte hjemmefra for å klare seg. Det viktigste tiltaket for å få flere studenter gjennom studiene er å øke studiestøtten, ifølge Mikalsen
Arbeiderpartiets Nina Sandberg etterlyser et krafttak fra regjeringen for at flere studenter skal fullføre.
– De har kuttet i stipendene for å tvinge flere igjennom, i stedet for å løse problemene som ligger bak, sier Sandberg.
Økonomifag kommer dårlig ut
Det er store forskjeller i fullføringsgraden mellom de ulike fagfeltene. Flest studenter som tar samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, fullfører. Blant annet politiutdanningen kommer inn under dette fagområdet.
Deretter kommer helse- og sosialfag og idrettsfag. Her fullførte henholdsvis 68 og 55 prosent av studentene på normert tid.
Dårligst ut kommer økonomiske og administrative fag (39), samt humanistiske og estetiske fag (41).
Felles for fagfeltene hvor studenter er best til å fullføre, er at studiene ofte leder fram til en bestemt yrkestittel, for eksempel sykepleier- og politiutdanningen.
Store deler av undervisningen er ofte obligatorisk, studentene får tett oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon, og studiene er i større grad relatert til studentenes fremtidige yrke.
Ikke søkt utdanning ennå? Disse studiene kan du fortsatt søke på
Praksis kan være nøkkelen
Nybø mener praksis og tilknytning til arbeidslivet kan være nøkkelfaktorer til å få studenter til å fullføre.
Studenter som i dag har praksis gjennom studiene, må få bedre praksis, mener hun. Dette kan for eksempel gjelde sykepleiere og lærere.
– Og så er det mange fagfelt hvor studentene mener det er for liten tilknytning til arbeidslivet. Her må vi vurdere hvordan praksis kan brukes som et tiltak, sier Nybø.
Hun trekker fram humanistiske fag som et fagfelt hvor studenter ofte sliter med å se hvordan de kan bruke sin kompetanse i arbeidslivet.
De yngste fullfører oftest
Årsaken til at flere jenter enn gutter fullfører innen normert tid, kan ha sammenheng med at jenter i snitt gjør det bedre enn gutter i grunnskolen.
Ved avsluttet grunnskoleutdanning har jenter i snitt 4,6 flere grunnskolepoeng.
Også alder spiller inn. Nesten halvparten av studentene som var under 21 år da de begynte, hadde fullført en bachelorgrad innen tre år.
Det samme gjaldt 51 prosent av dem som var mellom 21 og 24 år. Til sammenligning fullførte 42 prosent av studentene mellom 25 og 29 år innen tre år, og for de eldre aldersgruppene er tallet enda lavere.