- Mye av det skyldes at foreldrene er blitt redde for at ungene ikke skal komme seg inn på boligmarkedet, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.
Ferske tall fra banken viser at mediankjøperen av første bolig var 25,4 år gammel i 2016. Det er en nedgang på 2,1 år siden 2010.
- I takt med økende boligpriser, har unge fått stadig større hastverk med å komme seg inn på boligmarkedet. De ønsker å få en del av det de forventer og det mange tror blir en høy verdiøkning på bolig fremover. I stadig større grad får de hjelp fra foreldre til å kjøpe fort.
Trenden vil snu
Privatøkonomen mener flere bør tenke bedre gjennom forpliktelsen ved et boligkjøp. Ifølge ham bør unge boligkjøpere være sikre på at de skal bli boende på samme sted i tre til fem år. De bør ikke kjøpe noe de ikke er fornøyd med bare for å komme seg inn på markedet.
- Markedet har vært bra for de unge som har fått kjøpt, men det er få som tror at prisutviklingen vil fortsette i samme takt som nå. Etter hvert som flere og flere unge har kommet inn, har det medført at mye av byggingen av nye boliger har gått til å dekke behovet til unge som før bodde hjemme. Det har nok vært med på å presse markedet.
Han mener trenden med at kjøperne blir yngre og yngre snart vil bremse opp.
- Når kjøperne er ned mot under 26 år, har de akkurat rukket å bli ferdig med studiene sine, så jeg tror vi er ganske nær bunnen. Og hvis boligprisene flater ut, vil alderen på når man kjøper også flate ut eller til og med snu.
- Foreldrehjelp kan ødelegge
I januar steg boligprisene i Trondheim med 2 prosent, viser den siste statistikken fra Eiendom Norge (se faktaboks lenger ned). Gjennomsnittlig kvadratmeterpris var på 43 508 kroner, mens gjennomsnittsboligen koster om lag 3 048 644 kroner. For en ung førstegangskjøper i Trondheim er det fort én million mer enn han eller hun kan bruke, men også for et ungt par kan en så dyr bolig være uoppnåelig (se graf).
- Vi ser at det blant single 25-åringer er et flertall som sliter med å kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner. Hvis man ligger på en inntekt litt over snittet, åpner mulighetene seg, sier Reite.
Ifølge Reite har prisen på den typiske etablererboligen steget med rundt 9 prosent det siste året.
Videre forklarer han at førstegangskjøperne kan deles inn i to grupper: Den yngste gruppen (20-23 år) får gjerne hjelp fra foreldrene på grunn av egen lav inntekt, mens den andre gruppen (27-32 år) har flere kjøpere som trenger liten eller ingen bistand fra foreldrene sine. De kjøper gjerne bolig etter at de er i etableringsfasen og har egen inntekt.
- Er det konkurranse mellom disse gruppene?
- Definitivt. Det er litt sånn at de som kan strekke seg litt lenger i budrundene er de med hjelp fra foreldre. De som skal klare seg med egen lønn og egen sparing, har ingen steder å snu seg etter hjelp. Konsekvensen er at foreldrehjelpen kan gjøre etableringen vanskeligere for dem.
Vanskeligere å leie ut
En annen faktor som har fått konsekvenser for unge boligkjøpere er regjeringens nye boliglånsforskrift. Kravet om 15 prosent egenkapital er videreført, samtidig som det er innført en ny bestemmelse om gjeldsgrad.
- Den mest vesentlige endringen i Trondheim, er det med maksimalt lån på fem ganger bruttoinntekt. Det har gjort det litt vanskeligere for dem som er nyutdannet og som har fått muligheten til å strekke lånet litt i påvente av fremtidig økning i lønn.
Samtidig ser privatøkonomen positive sider ved de nye reglene.
- Det har også hjulpet på boligmarkedet, fordi begrensningen har gjort det vanskeligere å eie flere boliger. De som har lånt opp og eier en leilighet for utleie, er de som merker det mest, og det tror jeg nok er litt av formålet med regelen.
- Lang vei inn i markedet
For å gi et lite innblikk i hvordan kjøpemulighetene er for en ung person i Trondheim i dag, har vi skissert følgende eksempel: En sykepleier i 20-årene ansatt i Trondheim kommune tjener i gjennomsnitt 410 910 kroner i året, viser tall innhentet fra Sykepleierforbundet og kommunen. Når hun eller han er på utkikk etter en bolig, ser vedkommende gjerne etter en sentralt beliggende leilighet på inntil 60 kvadratmeter.
- Det med transportutgifter legger en begrensning på mange. Nær kollektivtrafikk og mest mulig sentralt er der vi ser at unge bosetter seg.Gruppen klumper seg sammen rundt en kjøpesum på to millioner kroner, og med en gang vi ser at prisen nærmer seg 2,5 millioner, merker vi at mange faller fra.
- Hvordan kan sykepleieren i eksempelet komme seg inn på boligmarkedet?
- Med det lønnsnivået er det veldig vanskelig. Når man skal beregne låneevne, tar man hensyn til lånet og at renta kan øke med 5 prosent. En enslig sykepleier med snittlønn får ikke låne to millioner. Det går akkurat opp med tanke på femgangen, men utfordringen er at siden du har en del faste inntekter, har du dessverre veldig liten betjeningsevne.
- Det fins jo unntak, og det fins folk som har spart selv og som finner løsninger med foreldrene sine. Men veien er lang inn til boligmarkedet med den snittlønna, og det har jo også Sykepleierforbundet og andre tatt opp; hvis lønna øker litt, vil betjeningsevnen øke.
Hva kan man gjøre?
Reite sier at banken opplever forespørsler fra bekjente som har gått sammen om å kjøpe bolig.
- Da er det viktig at man har klare avtaler. Vi er veldig påpasselige med å gi folk råd om hva som skjer den ene dagen en vil flytte, mens den andre vil bli boende. Venne- og venninnekjøp er en mulighet, men noe man må tenke veldig nøye gjennom, sier han, og peker på at det er snakk om noe helt annet når partnere blir samboere.
- Med en gang man blir to og får én husholdning, får man synergieffekter. Da når man plutselig opp i konkurransen om boligene, og grunnen til det er nettopp at to kan dele på de faste kostnadene. De kan betjene mer enn dobbelt så mye gjeld enn en med halvparten av lønna.
Foruten å leie billig mens man sparer, er opprettelse av BSU-konto (boligsparing for ungdom) den klare anbefalingen Reite har til unge, etablerte folk som lengter etter egen bolig. Med en inntekt på over 69 800 kroner i året, kan man få fullt skattefradrag ved innskudd av maksimalt beløp på 25 000.
Med utgangspunkt i spareevne er unge blant de flinkeste til å spare, forklarer Endre Jo Reite.
- Men det vi ser, er at mange gjør store innskudd i desember. Det lure er å sette inn pengene løpende eller så tidlig som mulig. Da får du høy rente gjennom hele året, samtidig som du kan ta ut pengene hvis du trenger dem.
Reite råder også unge til å ha et generelt fokus på sparing.
- For oss som bank har det en verdi å se at man har fast sparing over tid. Det er viktigere for oss enn om du har spart opp beløpet eller fått en gave fra ei tante og satt det inn på BSU-kontoen i desember. Hvis banken skal strekke seg lenger, er det hverdagsdisiplinen som teller.