Det er gøy å være på jobb når musikkopplevelsen er en del av frivilligarbeidet på festival. Siste musikalske begivenhet det er snakk om var gårsdagens kveldskonsert med Marit Larsen. Marit sang sukkersøtt og yndig, og det hele ble en ganske vakker kombinasjon av musikk og omgivelser. Å ha Nidarosdomen som bakgrunnskulisse for konserten var et fantastisk syn. Tåken og regnet spredde seg om kirka og publikum, men det hele var likevel en nydelig opplevelse.
Allikevel må jeg innrømme at showet var noe tamt; rastløsheten i frivilligtærne mine begynte å krible da stemninga ble litt for rolig. Instinktet sa at jeg skulle gå og rydde etter publikum i stede for å vugges til søvn stående. Når det kom til publikum hjalp det heller ikke at de sjeldent bidro til allsang, ikke en gang på de mest kjente låtene. Men hey, det ble jo en rolig kveld på jobb for den undertegnede søppeltømmeren her.
En del av arbeidet mitt går ut på å holde det ryddig på de ulike arenaene under og etter konserter, og se til at de frivillige har plenty med utstyr for å gjøre ryddejobben sin. Noen joviale Securitas- vakter prøver humoristisk hver dag å utfordre meg i arbeidet: «Å jasså? Er det deg igjen? Her kommer du ikke inn!». Nikking, smiling og en svarkommentar som «ikke vær så streng da, pliz» pleier som regel å virke på dem, så får jeg entre med hendene fulle av søppelsekker og plasthansker. Når jeg ikke får lov til å entre arenaene springer jeg heller min kos for å hente noen søppeldunker å tømme. Lurer på om jeg skal søke jobb som søppeltømmer etter festivalen. Dette kan man jo virkelig gjøre stor karriere av, og spør du meg så er stilen ganske kledelig. Tittelen søppelguru kan eventuelt passe bedre, skal man forstå dette selvportrettet rett.
Forøvrig har roboten som skriver sitater om tid, med sand, vært på ferde langs Nidarosdomens gruslagte veier, igjen. Et utrolig kult konsept, som jeg ikke klarer å la være å fascinere meg av uansett hvor mange ganger jeg ser den.
Dagens Highlight:
Musikant- hoffnarrene som stadig stiller seg opp ved inngangen til Borggården og synger glade viser, med fløyteinstrumenter jeg aldri har sett maken til. Så fint at middelaldrende menn orker å kle seg opp i middelalderkostymer og spille musikk til underholdning for oss andre.
Dagens kulturelle opplevelse:
Teateret ved navn Sanger fra en ferdskriver. Et stykke som stimulerte alle visuelle sanser med lysbilder, dans som lignet ballett og gigantiske scenerekvisitter. Det var også musikalsk stimuli med tonner av instrumenter og konstant bakgrunnsmusikk mens karakterene førte dialog. En instrumental forestilling som handlet om å sette ord på kjærligheten. «Han som skal bli kjæresten min, han er litt lavere enn meg, og skal like skolebrød», sa den beskjedne hovedpersonen.
Dagens nedtur:
Å følge etter de stolte ridderne for å skuffe opp møkka til hestene på vei til ridderturnering. Forsåvidt ble det en morsom tur for oss ryddere som hang på slep mens publikum humret for seg selv «Høhø. Der kommer baktroppen ja», og «Der går møkkamennene ja». «Møkkakvinne» klinger nå bedre, må jeg si.