Denne artikkelen ble først publisert i Adresseavisen i 2007.
Det er aldri greit å komme til et nytt sted der både skikkene og språket er annerledes enn hjemme. Riktignok så takler de fleste nordmenn overgangen til de nye kulturer uten særlig problemer. Men å komme til Trondheim og trøndelag for første gang kan for mange oppfattes som en langt større utfordring enn det å være utvekslingsstudent i Frankrike, New Zealand eller Botswana.
Her, midt i landet, har vi nemlig noen sære ord og uttrykk som du garantert kommer til å heve et øyenbryn eller to av. Det hjelper lite å ha et par spillelister med Åge Aleksandersen eller Tre Små Kinesere på Spotify. Her må det sterkere krutt til. Derfor tilbyr vi nå et lynkurs i trøndersk språkbruk og kultur for deg som kommer fra andre steder i landet.
Språklyden du har størst behov for å mestre er Palatalisering (også kalt muljering), som er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen.
Det du må koinn (det du må kunne)
Følgende ord og uttrykk tilhører dagligtalen til enhver trønder med respekt for seg selv. Disse bør du pugge minst like hardt som Nils Arne Eggens selvbiografi.
«klar» - som i «No e æ bætterdø klar, ja»
Ordet tilsvarer bokmålsordet «sliten», og den fulle og hele betydningen av setningen lyder da som: «Nå er jeg ganske sliten.»
«sjø» - som i «Det e itj det, sjø», betyr i klartekst: skjønner du?
Ordet har ingenting med havet eller noe annet vått å gjøre. «Sjø», brukes utelukkende for å legge ekstra kraft bak et utsagn. Ikke ulikt uttrykkene: «Nei! sier jeg» eller «Nå skal du høre på meg!».
«Sjø» kan forøvrig flettes inn i de fleste sammenhenger og trenger ikke nødvendigvis å bli brukt i bydende eller benektende sammenheng, f. eks.:
«Æ kom vist litt for fort, sjø» - ordet brukt i seksuell sammenheng (beklagende).
«Ja, men æ vest itj det æ sjø» - ordet brukt i forklarende sammenheng (unnskyldende).
«Det va iskalt i sjø`n, sjø» - ordet brukt i sammenheng med vær, temperaturer etc.
Læne!
«læne/ læna» - som i «Drit-lænt» eller «Det va døds-læna»
Ordet, som har ingenting med lenestoler eller møbelindustrien forøvrig å gjøre, er et typisk Trondheims-uttrykk og betyr rett og slett at noe var morsomt. Som et eksempel kan utsagnet: «Det va så lænt at æ hoillt på å pess mæ ut», bety at personen det her er snakk om hadde en opplevelse som var så morsom at det var vanskelig å opprettholde kontrollen på urinblæren.
Uttrykket brukes i store deler av Trondheim, men ser ut til å ha størst utbredelse på nedre deler av Byåsen, samt de vestre områdene av Singsaker.
«foten» - som i «Æ har vondt i foten min»
Ordet som forøvrig brukes i de fleste norske dialekter betyr på trøndersk hele benet, og ikke bare fotbladet som er den korrekte bokmålsdefinisjonen.
Det du bør koinn (det som det er en fordel å kjenne til)
Disse ordene og uttrykkene er i varierende grad bruk av den innfødte trønderske befolkningen. Men her kan du finne store generasjons - og geografiske skiller.
«Ha dæ vekk ditt spøkels!» - uttrykk som opptrer hyppigst i Trondheims-regionen. Betyr kort og godt at du må passe deg.
«Hannjhonnj i bannj» - altså en hund av hannkjønn som er iført bånd. Uttrykket er det mest brukte eksemplet når den sær-trønderske palataliseringen skal demonstreres.
«Steike bokken!» - Klassisk trøndersk kraftuttrykk. Referere ikke til bukken som et husdyr eller en matrett ( jfr. steike) , men er derimot et uttrykk for stor forbauselse.
«Må itj fårrå nålles» - mest brukt i nord-trøndelag. Betyr at du må ta det med ro og ikke gjøre noe uoverveid.
«Ful» - brukes i uttsagn som f.eks: «No va`n ful, ja», i betydningen: «Nå var han sinna».
«Brisen» - ikke et ord som brukes til å betegne en lett vind, men derimot en gradsbetegnelse på beruselse. Om du er brisen er du bare litt full, og ikke «dritings», som er betegnelsen på et overdrevet alkoholkonsum.
«Fær» - som i «No fær æ». Ord som beskriver avskjed, f.eks.: «Nå drar jeg».
Det du itj træng å vesta (det du klarer deg utmerket uten å kjenne til)
Her finner du ord og uttrykk som du kan støte bort i, men som på ingen måte inngår i dagligtalen til alle trøndere. Vel verdt å merke seg er forøvrig at der eskimoene har flere titalls ord for «snø», har trønderne minst like mange ord som beskriver det mannlige kjønnsorgan (f.eks. slarre, slårrå og peis).
«Gira» - betyr ikke å skifte gir mens man kjører, men derimot at man er oppglødd/opphisset
«Karravolin» - kranglete, ønsker å yppe til bråk
«Læms» - lefse; tynn melbasert matrett som gjerne spises med smør, sukker og kanel.
«Sjitat»/«Lortat» - skitten el. møkkete
«Sjit» - dårlig, brukes som regel i sammenheng med noe som ikke virker som det skal, eks. «Deinn nye TV`n som æ kjøpt e nå stort sjit, deinn e jo heilt flat som ei painnkak ( se også flatskjerm-TV).
«Sjelle» - det samme som gelé, men må uttales med trykk på begge stavelsene: SJELL-LE.
«Hysbaill» - hvorav dette uttrykket er trøndersk eller kommer fra Nordland strides de lærde, men det ser ut som om det nyter godt av utstrakt bruk i begge landsdeler. Kan referere til både en matrett laget av hyse ( altså en slags fiskebolle) eller brukes som et skjellsord.
«Høkkert» - person som oppviser liten grad av sofistikert oppførsel og / eller demonstrere sin forrakt for urbane trender.
«Nåvvå» - neve, eller hånd. Et utsagn som «Ska du smak på nåvvån min?» betyr gjerne opptakten til en omgang juling.
«Toillbaill» - en ball det er mye tull med, ev. en person som ikke er særlig seriøs. Uttrykket «Toillkaill» kan også brukes her.
«Gakkorikaill» - en spøkefugl, kan også byttes ut med «Artikaill»
«Næpsild» - ikke sild dandert med neper, men derimot en kranglefant, sytekopp, ev. en person som maser mye.
«Rosnbårr!!!» - kollokviegruppe fra Lerkendal
«Spainnhau» - ikke en person med et spann på hodet, men derimot et utbredt uttrykk som betegner en person med lav intelligens.
«Deedee`ee» - populært pop-orkester fra Namsos
«Dømm Dømm Bois» - populært rockeband fra Trondheim som gjorde comeback ( kåmm`bækk) for ikke så lenge siden for deretter å gjøre comeback igjen..
«Ajfåvn» - smarttelefon fra et eplekjekt firma i Cupertino, California.
«Æ e i a, æ å»
Forøvrig kan det nevnes at i trøndersk språkbruk ofte er vanlig å bruke vokaler som fullstendige ord. Dette kan føre til at du stusser over utsagn som f.eks.:
«Æ e i a, æ»
etterfulgt av:
«Æ e i a, æ å».
Korrekt oversatt skulle denne ordutvekslingen lyde som følger:
«Jeg går i klasse A på skolen»
«Det gjør jeg også»
Skjønner du denne?
Til slutt tar vi med denne fra en leser:
«Toillkaill i oilloinnerboks»
Vi lar det være opp til alle "nye" trøndere å selv finne ut hva utrykket betyr.
Lykke til.
Vi i trd.by har testet noen av de trønderske glosene på nye studenter ved NTNU. Se hvordan det gikk!